Henry Hallett Dale

Spørsmålet om Henry Hallett Dale er mye diskutert i dag da det påvirker et stort antall mennesker rundt om i verden. Siden oppdagelsen har Henry Hallett Dale utløst økende interesse i det vitenskapelige miljøet, så vel som samfunnet generelt. Gjennom årene har det blitt utført en rekke studier og forskning som søker å fullt ut forstå implikasjonene og konsekvensene av Henry Hallett Dale når det gjelder helse, samfunn og miljø. I denne artikkelen vil ulike aspekter knyttet til Henry Hallett Dale bli undersøkt, og gir en oversikt over dens betydning og virkning i dag.

Henry Hallett Dale
Født9. juni 1875Rediger på Wikidata
London, England
Død23. juli 1968Rediger på Wikidata (93 år)
Cambridge, England
BeskjeftigelseLege, hjerneforsker, biokjemiker, fysiolog Rediger på Wikidata
Embete
  • President of the Royal Society (1940–1945) Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
Tollington School
Doktorgrads-
veileder
Ernest Starling
John Newport Langley
NasjonalitetStorbritannia
Medlem av
7 oppføringer
Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Kungliga Vetenskapsakademien
American Academy of Arts and Sciences
Royal Academy of Medicine of Belgium
National Academy of Sciences (1940–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
UtmerkelserNobelprisen i fysiologi eller medisin (1936)
FagfeltFysiologi
Farmakologi
Kjent forAcetylkolin

Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1936

Henry Hallett Dale (født 9. juni 1875 i London i England, død 23. juli 1968 i Cambridge i England) var en britisk fysiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1936, sammen med østerrikeren Otto Loewi for sine funn knyttet til kjemisk overføring av nerveimpulser.

Dales arbeid om ergotoksiner, samt undersøkelsene som kastet lys over histaminets virkningsmekanisme, dannet grunnlaget for bruken av antihistaminpreparater. Sammen med Barger var Dale den første som isolerte rent histamin fra vev fra dyr. Arbeidet med å klarlegge det autonome nevesystemets fysiologi var med på å danne grunnlaget for Nobelprisen.

Dale mottok sin mastergrad fra University of Cambridge i 1909. Mens han jobbet ved University College London møtte han og ble venn med Otto Loewi. Dale ble senere direktør for avdelingen for biokjemi og farmakologi ved National Institute for Medical Research i London. Han ble adlet i 1932 og mottok Order of Merit i 1944 og Knight Grand Cross av Order of the British Empire i 1948. Han var president i Royal Society fra 1940 til 1945. Under andre verdenskrig tjenestegjorde Dale i vitenskapspanelet som rådgiver for kabinettet.

Dale ble innvalgt som utenlandsk representant nummer 752 av Kungliga Vetenskapsakademien i 1932.

Henry Dales nobeldiplom.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Henry Dale, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henry-Dale, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b www.academie-medecine.fr, oppført som Sir DALE, National Academy of Medicine (France) member ID 898, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Cambridge Alumni Database ID DL894HH

Eksterne lenker