George Whipple
I denne artikkelen vil temaet George Whipple bli tatt opp, som har skapt stor interesse og kontrovers den siste tiden. George Whipple er et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner, siden dets relevans overskrider grenser og sammenhenger. Siden fremveksten har George Whipple utløst mye debatt og har vært gjenstand for studier og analyser av både eksperter og hobbyfolk. I denne artikkelen vil ulike aspekter knyttet til George Whipple bli utforsket, inkludert dens opprinnelse, evolusjon, innvirkning og mulige fremtidige implikasjoner. Likeledes vil ulike perspektiver og meninger om George Whipple bli undersøkt, med sikte på å gi et fullstendig og balansert syn på dette temaet.
| George Whipple | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. aug. 1878 Ashland, Grafton County, New Hampshire | ||
| Død | 1. februar 1976 (97 år) Rochester, Monroe County, New York | ||
| Beskjeftigelse | Lege Patolog | ||
| Utdannet ved | Yale University Johns Hopkins School of Medicine Phillips Academy Johns Hopkins University | ||
| Nasjonalitet | Amerikansk | ||
| Gravlagt | Mount Hope kirkegård | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Royal Academy of Medicine of Belgium National Academy of Sciences (1929–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1934) | ||
| Arbeidssted | University of California | ||
| Fagfelt | Medisin | ||
| Doktorgrads- studenter | Ernest William Goodpasture | ||
| Kjent for | Leverbehandling i tilfeller av anemi | ||
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1934 |
George Hoyt Whipple (1878–1976) var en amerikansk lege og patolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1934, sammen med landsmennene George Richards Minot og William Parry Murphy for deres oppdagelser vedrørende leverbehandling i tilfeller av anemi.
George Whipple ble utnevnt til professor i 1909 i Baltimore ved Johns Hopkins University, i 1914 kom han til Berkeley, og i 1931 til Rochester.
I 1924 fikk Murphy hunder til å blø for og gjøre dem anemiske, for deretter å mate han dem med ulike stoffer og måle forbedringen. Han oppdaget at inntak av store mengder lever syntes å kurrere sykdommen. Minot og Whipple satte deretter i gang med å kjemisk isolere helbredende stoff, og til slutt var de i stand til å isolere vitaminB12 fra leveren.
Referanser
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som George H. Whipple, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Whipple, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Munzinger Personen, oppført som George Hoyt Whipple, Munzinger IBA 00000001813, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 66078, oppført som George Hoyt Whipple
- ^ GeneaStar, oppført som George H. Whipple, GeneaStar person-ID georgehoytwhippleg
- ^ Werner E. Gerabek: Whipple, Georg Hoyt. In: Werner E. Gerabek, Bernhard D. Haage, Gundolf Keil, Wolfgang Wegner (Hrsg.): Enzyklopädie Medizingeschichte. De Gruyter, Berlin / New York 2005, ISBN 3-11-015714-4, S. 1483.
Eksterne lenker
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1934 hos Nobelprize.org
- (en) George Whipple hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1934