I dagens verden er Ernst Boris Chain et svært relevant emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Dens innvirkning har blitt følt på forskjellige områder, fra politikk til teknologi, kultur og samfunnet generelt. Ernst Boris Chain har skapt en lidenskapelig debatt og har utløst en rekke undersøkelser og studier på jakt etter svar og løsninger. Siden fremveksten har Ernst Boris Chain vekket både interesse og kontrovers, og har utfordret måten vi oppfatter og forstår verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Ernst Boris Chain i dybden, undersøke dets mange fasetter og dets potensielle innvirkning i fremtiden.
Ernst Boris Chain | |||
---|---|---|---|
Født | 19. juni 1906 Berlin, Tyskland | ||
Død | 12. aug. 1979 (73 år) Mulrany, Irland | ||
Beskjeftigelse | Professor i biokjemi | ||
Akademisk grad | Ph.d. (1930) (deles ut av: Humboldt-Universität zu Berlin) Oxon. (1945) | ||
Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin Imperial College School of Medicine | ||
Ektefelle | Anne Beloff-Chain (1948–) | ||
Nasjonalitet | Tysk | ||
Medlem av | 7 oppføringer
Royal Society (1949–)
Sovjetunionens vitenskapsakademi Det franske vitenskapsakademiet (1962–) Accademia Nazionale dei Lincei Det russiske vitenskapsakademi Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Académie nationale de médecine | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1945) | ||
Arbeidssted | Imperial College London (1964–) University of Oxford (1935–) Istituto Superiore di Sanità (1945–) Charité (–1933) | ||
Fagfelt | Biokjemi | ||
Kjent for | Penicillin | ||
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1945 |
Ernst Boris Chain (født 19. juni 1906 i Berlin i Tyskland, død 12. august 1979 i Mulrany i Irland) var en tysk-født britisk professor i biokjemi. Han fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1945 sammen med Alexander Fleming og Howard Florey for oppdagelsen av penicillin og dens effekt på infeksjoner. Fleming var den som oppdaget penicillinens effekter, mens Chain og Florey var de som videreutviklet dette.
Han begynte å jobbe med fosfolipid under ledelse av Frederick Gowland Hopkins ved Fitzwilliam College ved University of Cambridge. I 1935 aksepterte han en jobb ved Oxford University som foreleser i patologi. I løpet av denne tiden jobbet han med en rekke forskningsområder, inkludert slangegift, svulstmetabolisme, lysozymer og biokjemiske teknikker.
Portaler: Vitenskap | Helse | Tyskland | Storbritannia