George de Hevesy

Nå for tiden har George de Hevesy blitt et tema som skaper stor interesse blant folk i alle aldre. Med utviklingen av teknologi og endringer i samfunnet har George de Hevesy tatt på seg en grunnleggende rolle i livene våre. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen, har George de Hevesy klart å fange oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske viktigheten av George de Hevesy og analysere dens relevans i ulike aspekter av dagliglivet.

George de Hevesy
Født1. aug. 1885Rediger på Wikidata
Budapest (Østerrike-Ungarn, kongeriket Ungarn)
Død5. juli 1966Rediger på Wikidata (80 år)
Freiburg im Breisgau (Vest-Tyskland)
BeskjeftigelseKjemiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedAlbert-Ludwigs-Universität (–1908) (akademisk grad: doktorgrad)
Eötvös Loránd-universitetet (–1904)
Technische Universität Berlin (–)
Piarista Gimnázium (–1903)
Doktorgrads-
veileder
Franz Himstedt
Georg Meyer
SøskenPaul de Hevesy
NasjonalitetUngarn
Sverige
GravlagtKerepesi-gravlunden
Medlem av
9 oppføringer
Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Kungliga Vetenskapsakademien
Det ungarske vitenskapsakademiet
Heidelberger Akademie der Wissenschaften (19291934) (ekstraordinær medlem)
Polska Akademia Umiejętności
Det pavelige vitenskapsakademi
American Academy of Arts and Sciences
Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1934–) (utanlandsk medlem)
Utmerkelser
7 oppføringer
Niels Bohr-medaljen (1961)
Copleymedaljen (1949)
Faraday Lectureship Prize (1950)
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Nobelprisen i kjemi (1943)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1939)
Baly Medal (1951)
Arbeidssted
FagfeltKjemi
Doktorgrads-
studenter
Maximilian (Max) Karl Franz Pahl

Nobelprisen i kjemi
1943

George de Hevesy, opprinnelig Hevesy György, (født 1. august 1885 i Budapest, død 5. juli 1966 i Freiburg im Breisgau) var en ungarsk-svensk kjemiker som mottok Nobelprisen i kjemi 1943. Han utviklet metoder for å følge emneomseteninger i levende organismer ved hjelp av radioaktive isotoper av de grunnstoffene som forekommer naturlig i organismene. Derigjennom ble han også en av radiokjemiens grunnleggere.

Sammen med Dirk Coster oppdaget han grunnstoffet hafnium i København i 1923. Mellom 1926 og 1934 var han professor ved Universitetet i Freiburg. Etter at nazistene overtok makten flyktet han til København hvor han jobbet Instituttet for teoretisk fysikk under ledelse av Niels Bohr. Instituttet hadde blitt et fristed for fysikere av jødisk opphav, og de tyske fysikerne Max von Laue og James Franck hadde deponert sine Nobelprismedaljer der for at nazistene ikke skulle konfiskerte dem. Da Tyskland invaderte Danmark i 1940 løste Hevesy opp medaljene i kongevann, slik at de unngikk å bli oppdaget. Etter krigen ble gullet felt ut og benyttet til å prege erstatningsmedaljer. Han flyktet til Sverige i 1943, og virket deretter ved Stockholms universitet frem til 1961.

Han ble i 1942 innvalgt til utenlandsk representant nummer 806 av Kungliga Vetenskapsakademien, og ble senere overført som nummer 965 blant de svenske representantene.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Georg Charles von Hevesy, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georg-Charles-von-Hevesy, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Georg von Hevesy, Munzinger IBA 00000002598, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  7. ^ a b c Mathematics Genealogy Project
  8. ^ a b HAdW member ID 641
  9. ^ www.pas.va
  10. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018
  11. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 2. februar 2021
  12. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Chemistry 1943», verkets språk engelsk, besøkt 2. februar 2021
  13. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 168

Eksterne lenker