I dag er Johannes Fibiger et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Over tid har Johannes Fibiger fått betydelig betydning på ulike samfunnsområder, fra politikk og økonomi til kultur og hverdagsliv. Dens innvirkning har blitt følt både lokalt og internasjonalt, og genererer pågående debatter, kontroverser og undersøkelser. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Johannes Fibiger og analysere dens innflytelse i ulike sammenhenger. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Johannes Fibiger vist seg å være et tema med stor relevans og lover å fortsette å være gjenstand for diskusjon og analyse i fremtiden.
Johannes Fibiger | |||
---|---|---|---|
Født | 23. apr. 1867 Silkeborg | ||
Død | 30. jan. 1928 (60 år) København | ||
Beskjeftigelse | Lege, kjemiker, universitetslærer, bakteriolog, parasitologist, patolog, zoolog, anatom | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
Doktorgrads- veileder | Robert Koch Emil Adolf von Behring | ||
Mor | Elfride Fibiger | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Garnisons kirkegård | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1926) | ||
Arbeidssted | Københavns Universitet | ||
Fagfelt | Patologi (lege) | ||
Kjent for | Kreftforskning | ||
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1926 |
Johannes Andreas Grib Fibiger (født 23. april 1867 i Silkeborg, død 30. januar 1928 i København) var en dansk lege og professor i patologi ved Københavns Universitet. Han mottok i 1926 Nobelprisen i fysiologi eller medisin for sine studier over kreftsvulster hos rotter.
Fibiger ble lege i 1890 og studerte under Robert Koch og Emil Adolf von Behring i Berlin. Han mottok doktorgrad fra Københavns Universitet i 1895 og ble professor i patologisk anatomi og direktør ved instituttet for anatomisk patologi ved samme sted i 1900.