Frederick Gowland Hopkins
I dag er Frederick Gowland Hopkins et tema som skaper stor interesse og kontrovers i samfunnet. Fra ulike perspektiver kan det finnes ulike argumenter for og mot Frederick Gowland Hopkins, noe som har ført til omfattende debatt på ulike områder. Enten på et personlig, politisk, sosialt eller økonomisk nivå, har Frederick Gowland Hopkins klart å posisjonere seg som et relevant tema som fortjener å bli analysert i dybden. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Frederick Gowland Hopkins, fra opprinnelsen og utviklingen til dens mulige implikasjoner i fremtiden.
| Frederick Gowland Hopkins | |||
|---|---|---|---|
 Frederick Gowland Hopkins | |||
| Født | 20. juni 1861 Eastbourne | ||
| Død | 16. mai 1947 (85 år) Cambridge (Storbritannia) | ||
| Beskjeftigelse | Biokjemiker, lege, universitetslærer (1914–), kjemiker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Professor | ||
| Utdannet ved | King's College Guy's Hospital Trinity College University of London Imperial College School of Medicine | ||
| Doktorgrads- veileder | Thomas Stevenson | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Royal Society Sovjetunionens vitenskapsakademi Det russiske vitenskapsakademi Royal Academy of Medicine of Belgium National Academy of Sciences (1924–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1929) | ||
| Arbeidssted | University of Cambridge | ||
| Fagfelt | Biokjemi | ||
| Doktorgrads- veileder | Thomas Stevenson | ||
| Doktorgrads- studenter | Malcolm Dixon John Burdon Sanderson Haldane | ||
| Kjent for | Vitaminer Tryptofan | ||
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1929 |
Frederick Gowland Hopkins (født 20. juni 1861 i Eastbourne i Sussex, død 16. mai 1947 i Cambridge) var en britisk biokjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1929 for oppdagelsen av de vekststimulerende vitaminene.
Hopkins er kreditert med oppdagelsen og karakteriseringen av glutathion ekstraktert fra ulike dyrevev i 1921. På den tiden foreslo han at forbindelsen var en dipeptide av glutaminsyre og cystein. Strukturen var kontroversiell i mange år, men i 1929 konkluderte han med at det var en tripeptide av glutaminsyre, cysteine og glycin. Denne konklusjonen samstemte med den fra det uavhengige arbeidet til Edward Calvin Kendall.
Referanser
- ^ a b c d e Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Frederick Gowland Hopkins, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederick-Gowland-Hopkins, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b www.academie-medecine.fr, oppført som Sir HOPKINS, National Academy of Medicine (France) member ID 1772, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 26112
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 27012
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хопкинс Фредерик Гоуленд, besøkt 27. februar 2017
- ^ Chambers Biographical Dictionary (1990 edition)
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0032918
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хопкинс Фредерик Гоуленд, besøkt 28. september 2015
- ^ Hopkins, F. Gowland; Dixon, M. (1922). On Glutathione: II. A Thermostable Oxidation-Reduction System. J. Biol. Chem. 54: 527-563.
- ^ Hopkins, Frederick Gowland (1929). On Glutathione: A Reinvestigation. J. Biol. Chem. 84 :269-320.
- ^ Kendall, Edward C.; McKenzie, Bernard F.; Mason, Harold L. (1929). A Study of Glutathione. I. Its Preparation in Crystalline Form and its Identification. J. Biol. Chem. 84 : 657-674.
Eksterne lenker
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1929 hos Nobelprize.org
- (en) Frederick Gowland Hopkins hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1929