Hans Spemann

I dagens verden har Hans Spemann blitt et tema med stor relevans og debatt. Fra opprinnelsen til i dag har Hans Spemann vakt interesse og nysgjerrighet hos mennesker i alle aldre og samfunnsområder. Dens innvirkning på folks daglige liv har generert forskjellige meninger og holdninger i saken. I denne artikkelen vil vi søke å utforske de ulike perspektivene på Hans Spemann, samt analysere dens innflytelse på ulike samfunnsområder. I tillegg vil vi undersøke hvordan Hans Spemann har utviklet seg over tid og hva vi kan forvente av fremtiden.

Hans Spemann
Født27. juni 1869Rediger på Wikidata
Stuttgart, Tyskland
Død9. september 1941 (72 år)
Freiburg, Tyskland
BeskjeftigelseBiolog, zoolog, universitetslærer, lege Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Heidelberg
Eberhard-Ludwigs-Gymnasium
FarWilhelm Spemann
SøskenGottfried Spemann
Grete Spemann
NasjonalitetTysk
GravlagtPragfriedhof
Medlem av
6 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1921–) (ekstraordinær medlem)
American Academy of Arts and Sciences
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Bayerische Akademie der Wissenschaften
National Academy of Sciences (1925–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
UtmerkelserNobelprisen i fysiologi eller medisin (1935)
ArbeidsstedDet zoologiske instituttet i Würzburg
FagfeltEmbryologi
Doktorgrads-
studenter
Viktor Hamburger
Hilde Mangold
Kjent forEmbryonal induksjon og organisatoren

Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1935

Hans Spemann (født 27. juni 1869 i Stuttgart, død 9. september 1941 i Freiburg) var en tysk embryolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1935 for oppdagelsen av organisatoreffekten i embryonal utvikling.

Under sine studier ved Universitetet i München vinteren 1893–1894 ble Spemann nærmere kjent med August Pauly – et kjennskap av stor betydning for Spemann.[trenger referanse] Etter studiene var ferdig våren 1894, og frem til slutten av 1908, arbeidet han ved det zoologiske instituttet i Würzburg. Underveis tok han eksamen i zoologi, botanikk og fysikk for å supplere sine anatomiske studier. Han jobbet også under Theodor Boveri, Julius Sachs og Wilhelm Röntgen, som alle hadde stor innflytelse på hans vitenskapelige utvikling.[trenger referanse]

Spemann ble i 1898 kvalifisert som lektor i zoologi ved Universitetet i Würzburg og ti år senere ble han forespurt om å være professor i zoologi og komparativ anatomi ved Rostock. Ytterligere seks år senere ble han visedirektør ved Kaiser-Wilhelm-instituttet for biologi i Dahlem i Berlin. I 1919 ble han utnevnt til professor ved Universitetet i Freiburg, en stilling han beholdt frem til han gikk av og ble professor emeritus i 1935.

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118616056, besøkt 16. oktober 2015
  2. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 57386
  3. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0063900
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12371027p
  5. ^ HAdW member ID 647
  6. ^ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1935». www.nobelprize.org. Besøkt 6. mai 2018. 

Eksterne lenker