I denne artikkelen vil temaet Joseph Erlanger bli tatt opp, som har fått aktualitet i dag på grunn av sin innvirkning på ulike områder. Siden opptredenen har Joseph Erlanger skapt intens debatt og har vakt interesse hos forskere, akademikere, fagfolk og allmennheten. Dens innflytelse har utvidet seg til forskjellige sfærer som sosiologi, økonomi, kultur, politikk og teknologi. Langs de følgende linjene vil vi prøve å analysere og forstå fenomenet Joseph Erlanger i dybden, og utforske dets implikasjoner, omfang og mulige konsekvenser.
Joseph Erlanger | |||
---|---|---|---|
Født | 5. jan. 1874 San Francisco, California | ||
Død | 5. desember 1965 (91 år) St. Louis, Missouri | ||
Beskjeftigelse | Lege, hjerneforsker, universitetslærer, fysiolog, nevrolog | ||
Utdannet ved | Johns Hopkins School of Medicine University of California, Berkeley University of Wisconsin Lowell High School | ||
Nasjonalitet | Amerikansk | ||
Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina American Philosophical Society National Academy of Sciences (1922–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1944) | ||
Arbeidssted | Johns Hopkins University | ||
Fagfelt | Fysiologi | ||
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1944 |
Joseph Erlanger (født 5. januar 1874 i San Francisco i California, død 5. desember 1965 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk fysiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1944, sammen med landsmannen Herbert Spencer Gasser for deres oppdagelser relatert til høyt differensierte funksjoner i enkle nervefibre.
Erlanger fullførte en bachelor i kjemi fra University of California, Berkeley og en mastergrad i 1899 fra Johns Hopkins University. Han jobbet som assistent i fysiologi i perioden 1900–01, instruktør i 1901–03, amanuensis i 1903–04 og førsteamanuensis i 1904–06 ved Johns Hopkins University i Baltimore.
Den 22. januar 2009 oppkalte Den internasjonale astronomiske unionen et Erlanger på månen etter ham.