I dagens verden har Accademia Nazionale dei Lincei blitt en svært relevant sak som påvirker ulike aspekter av dagliglivet. Siden det dukket opp har Accademia Nazionale dei Lincei skapt debatter, kontroverser og har markert et før og etter i måten folk oppfatter og møter bestemte situasjoner på. Dens innflytelse har utvidet seg til ulike områder, fra politikk til populærkultur, og dens tilstedeværelse i dagens samfunn er ubestridelig. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj virkningen og viktigheten av Accademia Nazionale dei Lincei, analysere dens relevans i ulike sammenhenger og tilby et omfattende syn på dens rolle i dagens verden.
Accademia Nazionale dei Lincei | |||
---|---|---|---|
Stiftet | 1603 | ||
Land | Italia | ||
Hovedkontor | Roma | ||
Medlemskap | InterAcademy Partnership (2022) Italian Publishers Association All European Academies | ||
Grunnlegger(e) | Federico Cesi, Klemens VIII | ||
Nettsted | www.lincei.it (it) | ||
Accademia Nazionale dei Lincei 41°53′36″N 12°28′00″Ø |
Accademia Nazionale dei Lincei (etter argonauten Lynceus fra gresk mytologi og samtidig ordpill på italiensk linceo = «gaupe», «de gaupeaktiges akademi» ), er et italiensk naturvitenskaplig akademi som holder hus i Palazzo Corsini ved Via della Lungara i Trastevere i Roma. En viktig hensikt ved opprettelsen var å bekjempe aristotelisk vitenskapsforståelse. Dets motto var fra begynnelsen Sagacius ista («skarpere enn denne»), satt under et bilde av en hvit gaupe.
Akademiet var den første private institusjon til fremme av naturvitenskapene. Det ble opprettet i 1603 i Roma som Accademia dei Lincei av adelsmannen og prinsen Federico Cesi av Acquasparta, og hans venner Anastasio de Filiis, Francesco Stelluti og Johannes van Heeck. Cesi var den gang bare 18 år gammel – det var først senere han skulle gjøre sin forskerinnsats. Akademiets møtested var i grunnleggerens private residens. Der bodde også de første fire–fem medlemmer, i et tett – nærmest monastisk – fellesskap, der prins Celi stod for anskaffelse av bøker og laboratorieutstyr. Imidlertid ble de kastet ut av Federicos far, som ikke likte det han oppfattet som kultlignende ved gruppe, og etter det ble de tildels spredt og holdt kontakten ved korrespondanse.
Etter grunnleggerens død i 1630 avtok akademiets betydning. Etter opp- og nedturer ble det i 1840 nedlagt av pave Gregor XVI, men kor etter gjenopprettet: I 1847 grunnla pave Pius IX Pontificia Accademia dei Nuovi Lincei. Dette vitenskapsakademi delte seg i 1870, etter Italias erobrinmg av Kirkestaten, i to – det italienske kongelige akademiet fikk navnetReale Accademia dei Lincei, og det pavelige fikk senere navnet Pontificia Accademia Romana dei Nuovi Lincei.
Ettersom medlemmene av det kongelige Accademia dei Lincei for det meste var reserverte overfor fascismen, opprettet Mussolini i 1926 Accademia d'Italia, som Accademia dei Lincei ble forent med i 1939. Benedetto Croce forslag i august 1943, altså etter det fascistiske regimes gjennomgrudd, om å gjenopprette det gamle akademi, kunne ikke virkeliggjøres før i 1944. Og dette akedemiet består fremdeles, under navnet Accademia Nazionale dei Lincei.