I denne artikkelen skal vi utforske hvilken innvirkning James Franck har hatt på ulike aspekter av samfunnet. Siden fremveksten har James Franck generert et bredt spekter av debatter og kontroverser, samtidig som det har satt sitt preg på kultur, teknologi, politikk og andre områder. Gjennom årene har James Franck vist sin evne til å påvirke måten vi lever, jobber og forholder oss til andre på. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke hvordan James Franck har formet verden vi kjenner i dag og hva dens innvirkning kan være i fremtiden.
James Franck | |||
---|---|---|---|
Født | 26. aug. 1882 Hamburg (Det tyske keiserrike) | ||
Død | 21. mai 1964 (81 år) Göttingen | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer, kjemiker | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg Humboldt-Universität zu Berlin Wilhelm-Gymnasium | ||
Doktorgrads- veileder | Emil Warburg (1906) (first doctoral advisor) Paul Drude (1906) (second doctoral advisor) | ||
Ektefelle | Hertha Sponer (1946–) | ||
Nasjonalitet | Det tyske keiserrike USA | ||
Gravlagt | Ohlsdorf gravlund | ||
Medlem av | 12 oppføringer
Royal Society (1964–)
Akademie der Wissenschaften der DDR Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Göttingens vitenskapsakademi Sovjetunionens vitenskapsakademi American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet American Philosophical Society American Association for the Advancement of Science American Physical Society National Academy of Sciences | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (1925) (sammen med: Gustav Hertz) Max Planck-medaljen (1951) Rumford-prisen (1955) Dannie Heineman Prize (1961) Utenlandsk medlem av Royal Society (1964) | ||
Arbeidssted | Johns Hopkins University Georg-August-Universität Göttingen University of Chicago Humboldt-Universität zu Berlin | ||
Fagfelt | Fysikk | ||
Doktorgrads- studenter | |||
Nobelprisen i fysikk 1925 |
James Franck (født 26. august 1882 i Hamburg i Det tyske keiserrike, død 21. mai 1964 i Göttingen i Vest-Tyskland) var en tysk-født fysiker. Han mottok Nobelprisen i fysikk i 1925 sammen med Gustav Hertz «for deres oppdagelse av lovene som regulerer virkningen av et elektron på et atom». Høreapparatet representerte en praktisk anvendelse av de forskningsresultater Franck fikk Nobelprisen for.
Franck studerte i Heidelberg og Berlin (under Paul Drude og Heinrich Rubens), og ble belønnet med en doktorgrad i 1906. I 1911 ble han dosent i fysikk i Berlin, i 1918 medlem av Kaiser-Wilhelms-Institut für physikalische Chemie, og i 1920 professor i eksperimentell fysikk ved Universitetet i Göttingen. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 flyttet han til USA etter ett års opphold hos Niels Bohr i København, og ble der en del av Manhattanprosjektet.
Francks mange arbeider innen atomfysikken omfattet blant annet undersøkelser rundt de spenningene som kreves for ioniseringen av hydrogenmolekylet, sammen med Gustav Hertz i 1913. De omfattet også de atomene som gjennom elektronstøt fremkalte modifikasjonene som vises gjennom fluorescensspektre.
Franck hadde jødisk familiebakgrunn og fikk etter maktovertakelsen i 1933 unntak fra nazistenes raselover på grunn av sine militære meritter. Han gikk av i protest og uttrykte offentlig sin motstand mot lover som behandlet som han en utlending i sitt eget land. Han reiste til USA etter et års opphold i København.