I denne artikkelen vil vi utforske virkningen og innflytelsen av Isotop på dagens samfunn. Siden fremveksten har Isotop fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden og har fått en fremtredende plass i populærkulturen. Isotop har gjennom årene vist sin evne til å forme meninger, inspirere til bevegelser og utfordre etablerte normer. Slik sett er det avgjørende å nøye undersøke hvordan Isotop har bidratt til samfunnsutviklingen i ulike aspekter, fra politikk og økonomi til den kunstneriske sfæren og individuelle uttrykk. Denne artikkelen tar sikte på å belyse den grunnleggende rollen Isotop har spilt i våre daglige liv og dens innflytelse på måten vi oppfatter verden rundt oss på.
Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen. Alle isotoper til et grunnstoff har samme antall protoner i hvert atom. Alle isotoper av samme grunnstoff har tilnærmet like egenskaper, siden de inneholder like mange protoner og elektroner. Diffusjonshastigheten vil imidlertid variere. Noen isotoper er ustabile (radioaktive) og desintegrerer mens de sender ut stråling. Kjente isotoper vises i isotoptabellen.
Ordet isotoper er noen ganger feilaktig brukt i stedet for nuklider. Begrepet nuklid refererer først og fremst til kjernefysiske egenskaper snarere enn kjemiske egenskaper, mens begrepet isotop primært refererer til kjemiske egenskaper snarere enn kjernefysiske egenskaper. Begeret isotop fikk sin betegnelse fra den skotske lege og skribent Margaret Todd i 1913 i et forslag til den britiske kjemikeren Frederick Soddy.
Se også Absolutt datering