Frederick Chapman Robbins

I dagens verden er Frederick Chapman Robbins et tema som har fått stor aktualitet og har blitt en interessesak for både eksperter og allmennheten. Siden fremveksten har Frederick Chapman Robbins utløst konstant debatt, generert motstridende meninger og utløst en rekke undersøkelser og analyser på ulike felt. Denne artikkelen tar sikte på å ta opp dette emnet grundig og analysere dets betydning, innvirkning og relevans i dagens samfunn. Langs disse linjene vil ulike perspektiver og argumenter knyttet til Frederick Chapman Robbins bli utforsket, for å gi en bred og berikende visjon av denne problemstillingen som er så aktuell i dag.

Frederick Chapman Robbins
Født25. aug. 1916Rediger på Wikidata
Auburn
Død4. aug. 2003Rediger på Wikidata (86 år)
Cleveland
BeskjeftigelseLege, biolog, universitetslærer, virolog, fysiolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarvard Medical School
University of Missouri
David H. Hickman High School
NasjonalitetUSA
Medlem avNational Academy of Sciences (1972–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States)
American Academy of Arts and Sciences
UtmerkelserNobelprisen i fysiologi eller medisin (1954)
ArbeidsstedCase Western Reserve University
FagfeltVirologi

Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1954

Frederick Chapman Robbins (født 25. august 1916 i Auburn i Lee County i Alabama, død 4. august 2003 i Cleveland i Cuyahoga County i Ohio) var en amerikansk virolog, pediatriker og nobelprisvinner.

Liv og virke

Bakgrunn

Frederick Chapman Robbins var sønn av de begge botanikkprofessorene William J. og Christine Robbins. Han vokste opp i Columbia i Missouri og gikk på David H. Hickman High School. Han bestemte seg tidlig for medisinen.[trenger referanse] Etter High School begynte han studiene i dette faget ved University of Missouri. I 1938 tok han bachelorgraden og fortsatte studiene ved Harvard Medical School i Cambridge i Massachusetts.

Karriere

Etter å ha tatt doktorgraden i 1940 ble han ansatt son bakteriolog ved det sentrale barnesykehuset i Boston.

Under andre verdenskrig arbeidet han i US Army fra 1942 som ledere for avdelingen for virus- og rickettsiae-sykdommer ved 15th Medical General Laboratory i Nord-Afrika, i USA og i Italia der det ble forsket på hepatitt B, tyfus og Q-feber.

Robbins bidro til å perfeksjonere teknikker for dyrking av virus, slik at man kunne utvikle vaksiner mot blant annet polio, meslinger og røde hunder.[trenger referanse] Han ble i 1952 professor i pediatri ved Case Western Reserve University.

I 1954 mottok han, sammen med sine medarbeidere John Franklin Enders og Thomas Huckle Weller Nobelprisen i fysiologi eller medisin for oppdagelsen at poliovirus kan forøke seg i vevkulturer. Dette banet vei for den poliovaksine som ble utviklet av Jonas Salk og Albert Sabin.

Han ble innvalgt i American Academy of Arts and Sciences i 1962. Fra 1966 og fremover var Robbins dekanus for School of Medicine ved Case Western. Han ledet legeutdanningen er frem till 1980 da han tiltrådte ledervervet i National Academy of Sciences Institute of Medicine.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederick-Chapman-Robbins, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Nobelstiftelsen, «Frederick C. Robbins - Biographical»
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Frederick C. Robbins, Munzinger IBA 00000006393, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 53066
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Роббинс Фредерик Чапмен, besøkt 28. september 2015
  6. ^ a b Nobelstiftelsen, «Frederick C. Robbins - Facts»
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0056007
  8. ^ Notable Names Database
  9. ^ Renate Wagner: Robbins, Frederick Chapmann. I: Werner E. Gerabek, Bernhard D. Haage, Gundolf Keil, Wolfgang Wegner (Hrsg.): Enzyklopädie Medizingeschichte. De Gruyter, Berlin/ New York 2005, ISBN 3-11-015714-4, s. 1254 f.

Litteratur

Eksterne lenker