Vitenskapsåret 1975

I denne artikkelen skal vi analysere i detalj Vitenskapsåret 1975 og dens innvirkning på dagens samfunn. Vitenskapsåret 1975 har vært et tema med stor relevans de siste årene, og har skapt debatter og kontroverser på ulike områder. Det er viktig å forstå betydningen av Vitenskapsåret 1975 og hvordan den har utviklet seg over tid, samt de ulike synspunktene som finnes på den. Gjennom utforskning av ulike perspektiver og relevante data søker vi å belyse Vitenskapsåret 1975 og dets innflytelse på samfunnet vårt.

Vitenskapsåret 1975
1973 | 1974 | 1975 | 1976 | 1977
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | Videospill
Samfunnsvitenskap
og samfunn

Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi
Teknologi og vitenskap
Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap
Land
Danmark | Frankrike | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA
Ledere
Statsledere

Vitenskapsåret 1975 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1975.

Hendelser

Arkeologi

Utdypende artikkel: Arkeologiåret 1975

Astronomi og romfart

Biologi

Meteorologi

Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1975

Prisvinnere

Fødsler

Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke Alder Dødsår Ref.
Mai 8. Johan Elf Sveriges flagg Sverige biokjemiker
Juni 5. Katarina Bernhardsson Sveriges flagg Sverige litteraturviter
Juni 20. Wasim Zahid Norges flagg Norge lege

Dødsfall

Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke Alder Fødselsår Ref.
Februar 7. Erik G. Hallén Sveriges flagg Sverige fysiker 75 1899
8. Robert Robinson Storbritannias flagg Storbritannia kjemiker, nobelprisvinner 88 1886
September 10. George Paget Thomson Storbritannias flagg Storbritannia atomfysiker, vinner av Nobelprisen i fysikk i 1937 83 1892
Oktober 30. Gustav Hertz Tysklands flagg Tyskland fysiker, nobelprisvinner 88 1887
November 5. Edward Lawrie Tatum USAs flagg USA genetiker, nobelprisvinner 65 1909

Referanser

  1. ^ a b Så funkar rymden, Stuart Atkinson, 1990
  2. ^ a b c Så funkar universum, James Muirden
  3. ^ Kohler, G.; Milstein, C. (1975). «Continuous cultures of fused cells secreting antibody of predefined specificity». Nature. 256 (5517): 495–497. PMID 1172191. doi:10.1038/256495a0. 
  4. ^ Waldman, Thomas A. (2003). «Immunotherapy: past, present and future» (PDF). Nature Medicine. 9 (3): 269–277. PMID 12612576. doi:10.1038/nm0303-269. 
  5. ^ Naish, Darren (24. november 2008). «New, obscure, and nearly extinct rodents of South America, and... when fossils come alive». Tetrapod Zoology. Besøkt 13. desember 2008. 
  6. ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 13. april 2011. 
  7. ^ «Nobelpriset». Besøkt 10. april 2011. 
  8. ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011. 
  9. ^ Hallén, Erik, 1899-1975 (författare) i Libris
  10. ^ (no) «Sir Robert Robinson» i Store norske leksikon
  11. ^ (no) «George Paget Thomson» i Store norske leksikon
  12. ^ (no) «Gustav Hertz» i Store norske leksikon
  13. ^ (no) «Edward Lawrie Tatum» i Store norske leksikon

Eksterne lenker