I dagens verden har Edward Lawrie Tatum blitt et tema med økende interesse for et bredt spekter av mennesker. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Edward Lawrie Tatum tatt en sentral rolle i ulike aspekter av det moderne samfunnet. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på kultur og politikk, har Edward Lawrie Tatum skapt debatter og diskusjoner rundt dens betydning og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike dimensjonene til Edward Lawrie Tatum, og analysere dens implikasjoner og utfordringer i dagens verden. Fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag, har Edward Lawrie Tatum markert et vendepunkt i måten vi nærmer oss ulike aspekter av samtidens liv.
Edward Lawrie Tatum | |||
---|---|---|---|
Født | 14. des. 1909 Boulder, Colorado, USA | ||
Død | 5. nov. 1975 (65 år) New York, USA | ||
Beskjeftigelse | Biokjemiker, genetiker | ||
Utdannet ved | University of Wisconsin University of Chicago | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | National Academy of Sciences American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1958) | ||
Arbeidssted | Stanford University Yale University Rockefeller Institute | ||
Fagfelt | Genetikk | ||
Doktorgrads- studenter | Aaron Shatkin Edwin Battley (–1955) | ||
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1958 |
Edward Lawrie Tatum (født 14. desember 1909 i Boulder, Boulder County, Colorado, død 5. november 1975 i New York City, New York) var en amerikansk genetiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1958 sammen med landsmannen George Wells Beadle for oppdagelsen av at gener kontrollere reguleringen av biokjemiske reaksjoner i cellen. Den andre halvdelen av prispengene ble tildelt landsmannen Joshua Lederberg.