Ukrainas suverenitetserklæring
I dagens artikkel skal vi ta opp temaet Ukrainas suverenitetserklæring, et tema som har skapt stor interesse i nyere tid. Ukrainas suverenitetserklæring er et emne som påvirker mennesker i alle aldre og bakgrunner, og implikasjonene er mangfoldige og betydelige. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Ukrainas suverenitetserklæring, fra dens opprinnelse og historie til dens innvirkning på dagens samfunn. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Ukrainas suverenitetserklæring, med mål om å gi et balansert og fullstendig syn på temaet. Les videre for å finne ut alt du trenger å vite om Ukrainas suverenitetserklæring!
Ukrainas suverenitetserklæring ble vedtatt 16. juli 1990 av Verkhovna Rada valgt samme år, med 355 mot fire stemmer. Suverenitetserklæringen ga landet rett til å ha egne militære styrker, egen myntenhet, og mulighet til å føre en egen utenrikspolitikk, der intensjonen var at Ukraina skulle være nøytral og alliansefritt. Det dreide seg foreløpig om prinsipper og ikke aktuell politikk.
Landet var på dette tidspunktet medlem av Sovjetunionen. Alle sovjetrepublikkene holdt på denne tiden semi-demokratiske valg til parlamenter, og vedtok erklæringer om selvstendighet eller suverenitet. Selv om disse ordene kunne oppfattes som likeverdige, ble suveren oppfattet som autonom. Erklæringen i Ukraina innebar at landets lover skulle ha forrang foran unionens. Dette antas å ha vært uttrykk for at Moskva hadde fått svekket sin makt under Gorbatsjovs tid, mer enn at Ukraina søkte selvstendighet.
Referanser
- ^ Åslund, Anders (2009). How Ukraine Became a Market Economy and Democracy (engelsk). Peterson Institute. s. 21. ISBN 978-0-88132-546-1.
- ^ a b Anne Brandt-Hansen (2000). «Det slaviske triangelet : en studie av Russlands utenriks- og sikkerhetspolitikk i forhold til Hviterussland og Ukraina». Forsvarets forskningsintitutt. s. 54. Besøkt 7. oktober 2022.