I dagens verden er Nansen-programmet for Ukraina et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Siden opptredenen har Nansen-programmet for Ukraina skapt stor interesse og debatt, og blitt et tilbakevendende samtaleemne i samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på populærkulturen, sin relevans i historien eller sin innflytelse på det vitenskapelige feltet, har Nansen-programmet for Ukraina klart å overskride barrierer og skille seg ut som et tema med relevans for ulike sektorer. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Nansen-programmet for Ukraina og analysere dets betydning og implikasjoner i dag.
Nansen-programmet for Ukraina er et norsk, statlig femårig støtteprogram til Ukraina som følge av Russlands invasjon i 2022.
Støtteprogrammet ble i utgangspunktet vedtatt å gjelde fra og med budsjettåret 2023 til og med budsjettåret 2027. Den samlede økonomiske rammen ble satt til 75 mrd. kroner, i utgangspunktet fordelt med 15 mrd. kroner per år. Støtten ble vedtatt til både sivil og militær innsats. I tillegg ble det vedtatt en ettårig ekstrabevilgning i 2023 på 5 milliarder til utviklingsland som var særlig rammet av krigens globale ringvirkninger.
Den 16. februar 2023 sluttet samtlige partier i Stortinget som da var Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, seg til etableringen av programmet, utenom partiet Rødt. Rødt sluttet seg til avtalen 28. april 2023.
Navnet er gitt til minne om Fridtjof Nansens humanitære innsats i Ukraina hundre år tidligere.