Denne artikkelen vil ta opp temaet John William Strutt, som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. John William Strutt har vekket interessen til eksperter og entusiaster som ønsker å forstå dens innvirkning på dagens samfunn. Gjennom historien har John William Strutt spilt en grunnleggende rolle i ulike sammenhenger, og dens innflytelse er fortsatt relevant i dag. Fra opprinnelsen til utviklingen har John William Strutt markert et før og etter i utviklingen av ulike aspekter av dagliglivet. Denne artikkelen vil utforske ulike perspektiver og tilnærminger som lar leseren fordype seg i den fascinerende verdenen til John William Strutt.
John William Strutt | |||
---|---|---|---|
Født | 12. nov. 1842 Maldon | ||
Død | 30. juni 1919 (76 år) Witham Terling Place | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, politiker, universitetslærer, matematiker, kjemiker | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Bachelorgrad (1865) (deles ut av: University of Cambridge) Master of Arts (1868) (deles ut av: University of Cambridge) | ||
Utdannet ved | Harrow School (1855–) Trinity College (1861–) Eton College University of Cambridge | ||
Doktorgrads- veileder | Edward Routh (first doctoral advisor) George Stokes (second doctoral advisor) | ||
Ektefelle | Evelyn Strutt, Baroness Rayleigh of Terling Place (1871–) | ||
Far | John Strutt, 2nd Baron Rayleigh of Terling Place | ||
Mor | Clara Vicars | ||
Barn | Robert Strutt Arthur Strutt Julian Balfour Strutt William Maitland Strutt | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Gravlagt | Terling (All Saints) Churchyard | ||
Medlem av | 13 oppføringer
Royal Society (1873–)
Kungliga Vetenskapsakademien Bayerische Akademie der Wissenschaften Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det ungarske vitenskapsakademiet Det franske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL National Academy of Sciences (1898–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1895–) | ||
Utmerkelser | 19 oppføringer
Nobelprisen i fysikk (1904)
Fellow of the Royal Society (1873) Copleymedaljen (1899) Faraday Lectureship Prize (1895) Leconte-prisen (1895) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Royal Medal (1882) Elliott Cresson-medaljen (1913) De Morgan-medaljen (1890) Rumfordmedaljen (1920) Matteucci-medaljen (1894) Albert-medaljen (1905) Bakerian Lecture (1902) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Premio Bressa (1891) Order of Merit (1902) Smith's Prize (1865) Fellow of Trinity College (1866–1871) Rumfordmedaljen (1914) | ||
Arbeidssted | University of Cambridge (1879–1884) (verv eller stilling: Cavendish Professor of Physics) | ||
Fagfelt | Fysikk | ||
Doktorgrads- studenter | Joseph John Thomson (1883) Jagadish Chandra Bose (ukjent) | ||
Kjent for | Argon Rayleigh-spredning Rayleigh–Bénard-konveksjon Rayleigh-bølge | ||
Signatur | |||
Nobelprisen i fysikk 1904 |
John William Strutt, 3. baron Rayleigh (født 12. november 1842 i Langford Grove i Maldon i England, død 30. juni 1919 i Terlins Place ved Witham i England) var en britisk fysiker. I 1904 ble han tildelt Nobelprisen i fysikk for å ha oppdaget argon. Han er også kjent for å ha oppdaget den effekten som kalles Rayleigh-spredning etter ham, og forklarer hvorfor himmelen er blå.
Strutt ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902.
John William Strutt var sønnesønn till Joseph Holden Strutt og Charlotte Strutt, baronesse Rayleigh. Han arvet tittelen baron Rayleigh i 1873 da faren John James og ble omtalt som lord Rayleigh.
Han var far till Robert John Strutt, også han fysiker.