I denne artikkelen vil vi utforske det fascinerende livet og arbeidet til Henry Taube, et individ som har satt et uutslettelig preg på historien. Fra en ydmyk begynnelse til toppen av karrieren har Henry Taube vist seg å være en sann leder og visjonær innen sitt felt. Gjennom disse sidene vil vi undersøke hans arv og bidrag, samt innvirkningen han har hatt på samfunnet og verden rundt ham. Henry Taube er en karakter verdig å studere og beundre, og gjennom denne artikkelen håper vi å gi en dypere innsikt i hans liv og hans innvirkning på historien.
Henry Taube | |||
---|---|---|---|
Født | 30. november 1915 Neudorf, Saskatchewan, Canada | ||
Død | 16. november 2005 (89 år) Palo Alto, California | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker, universitetslærer | ||
Akademisk grad | Bachelor of Science (1935) (deles ut av: University of Saskatchewan) Master of Science (1937) (deles ut av: University of Saskatchewan) | ||
Utdannet ved | University of Saskatchewan University of California, Berkeley (–1940) (akademisk grad: ph.d., studieretning: kjemi) Luther College | ||
Barn | Karl Taube | ||
Nasjonalitet | Canadisk | ||
Medlem av | 7 oppføringer
Royal Society (1988–) (utenlandsk medlem av Royal Society)
National Academy of Sciences (1959–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) Royal Society of Canada American Academy of Arts and Sciences Det ungarske vitenskapsakademiet Academia Brasileira de Ciências American Philosophical Society | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i kjemi (1983) Priestleymedaljen (1985) | ||
Bopel | Canada | ||
Arbeidssted | Cornell University, University of Chicago, Stanford University | ||
Doktorgrads- studenter | Thomas J. Meyer | ||
Nobelprisen i kjemi 1983 |
Henry Taube (født 30. november 1915 i Neudorf i Saskatchewan, død 16. november 2005 i Palo Alto) var en canadisk-amerikansk kjemiker. Taube, som ble amerikansk statsborger i 1942, ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1983 for sitt arbeid med mekanismene for elektronoverføringsreaksjoner, spesielt hos metallkompleks.