I dagens verden er Richard Smalley et tema som vekker stor interesse og debatt. Enten det er på akademiske, faglige eller personlige felt, har Richard Smalley blitt et aktuelt og aktuelt tema. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Richard Smalley generert et bredt spekter av meninger og perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Richard Smalley, fra dens historiske bakgrunn til dens innflytelse på populærkulturen. I tillegg vil vi diskutere implikasjoner og utfordringer som Richard Smalley representerer i ulike kontekster, samt mulige løsninger og tilnærminger for å møte dem. Bli med oss på denne turen gjennom den fascinerende verdenen til Richard Smalley!
Richard Errett Smalley | |||
---|---|---|---|
Født | Richard Errett Smalley 6. juni 1943 Akron, Summit County, Ohio | ||
Død | 28. oktober 2005 (62 år) Houston, Harris County, Texas | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker, professor, naturviter | ||
Utdannet ved | 6 oppføringer
Princeton University (–1973) (akademisk grad: ph.d., studieretning: organisk kjemi)
University of Chicago University of Michigan (–1965) (akademisk grad: Bachelor of Science, studieretning: kjemi) Hope College Southwest High School Southwest Early College Campus | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | American Physical Society American Academy of Arts and Sciences American Association for the Advancement of Science National Academy of Sciences (1990–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i kjemi (1996) | ||
Arbeidssted | Rice University | ||
Kjent for | Oppdagelsen av fullerener | ||
Nobelprisen i kjemi 1996 |
Richard E. Smalley (født 6. juni 1943 i Akron, Summit County, Ohio, død 28. oktober 2005 i Houston, Harris County, Texas) var en amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1996 sammen med Robert Curl og Harold Kroto, for deres oppdagelse av fullerener.
Curl Kroto og Smalley oppdaget to nye formler av karbon, der karbonatomene sitter i sluttede skall. Antallet karbonatomer i skallet kan variere og ytterligere fullerener har blitt oppdaget senere. De tidlige kjente formene av karbon var grafitt (to former), diamant (to former), kaoit og karbon (VI).
Fullerener dannes når gassifisert karbon kondenserer i en atmosfære av heliumgass. De gassifiserte karbonatomene slår seg sammen til grupper opp mot noen hundre karbonatomer. Gassen ledes inn i et vakuumkammer, der den ekspanderer og kjøles ned til noen grader over det absolutte nullpunkt. Det ble oppdaget at samlinger på 60 karbonatomer var spesielt stabile, noe som tydet på en molekylstruktur med høy symmetri. Det ble derfor foreslått at molekylene kunne være en såkalt avkortet ikosaeder, en polyeder med 20 regelbundne sekskanter og 12 regelbundne femkanter, lignende på mønsteret på fotball. Gjennom videre forskning på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet kunne Curl, Kroto og Smally vise at den foreslåtte strukturen var riktig.