I denne artikkelen vil vi utforske temaet Friedrich August Kekulé von Stradonitz fra forskjellige perspektiver, undersøke dets innvirkning på det moderne samfunnet og dets relevans i dagens verden. Langs disse linjene vil vi fordype oss i de mest relevante aspektene knyttet til Friedrich August Kekulé von Stradonitz, analysere dens historiske betydning og dens innflytelse på utviklingen av nye konsepter og trender. I tillegg vil vi ta for oss ulike meninger fra eksperter på området, samt personlige erfaringer som vil gi en mer komplett og berikende visjon om Friedrich August Kekulé von Stradonitz. Ved å syntetisere oppdatert og streng informasjon, søker denne artikkelen å gi et omfattende syn på Friedrich August Kekulé von Stradonitz, for å gi leseren en dypere og mer fullstendig forståelse av dette viktige emnet.
Friedrich August Kekulé von Stradonitz | |||
---|---|---|---|
Født | 7. sep. 1829 Darmstadt | ||
Død | 13. juli 1896 (66 år) Bonn | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker, pedagog, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Universitetet i Giessen Ludwig-Georgs-Gymnasium Technische Universität Darmstadt University of France Universitetet i Gent | ||
Doktorgrads- veileder | Justus von Liebig Heinrich Will | ||
Ektefelle | Stephanie Drory (1862–1863) Luise Högel (1876–) | ||
Far | Karl Kekulé | ||
Søsken | Emil Kekulé Maria Wilhelmine Kekulé | ||
Barn | Stephan Kekule | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Det tyske riket | ||
Gravlagt | Bonn | ||
Medlem av | 8 oppføringer
Royal Society
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen National Academy of Sciences (1892–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1885–) | ||
Utmerkelser | Copleymedaljen (1885) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1888) Utenlandsk medlem av Royal Society (1875) | ||
Friedrich August Kekulé von Stradonitz (født 7. september 1829 i Darmstadt i landgrevskapet Hessen-Darmstadt, død 13. juli 1896 i Bonn) var en tysk kjemiker og naturvitenskapsmann, som la grunnlaget for den moderne strukturteori innen organisk kjemi.
Fra 1850 og frem til han døde, var Kekule en av de mest fremtredende kjemikere i hele Europa, spesielt innen teoretisk kjemi.[trenger referanse] Han var grunnleggeren av teorien om kjemisk struktur. Kekulé brukte aldri sitt egentlige navn, men han var kjent gjennom hele hans liv som August Kekulé.[trenger referanse] Etter at han ble adlet i 1895, tok han navnet August Kekule von Stradonitz, uten den franske aksenten.[trenger referanse] Den franske aksenten ble lagt til navnet under Napoleons okkupasjon av Frankrike.[trenger referanse]
Han var sønn av en embetsmann. Etter endt eksamen fra videregående skole, i 1847 begynte han ved Universitetet i Giessen, med intensjon om å studere arkitektur. Etter å ha hørt foredrag av den kjente kjemikeren Justus von Liebig, bestemte han seg for å studere kjemi.[trenger referanse] Etter endt utdannelse i Giessen, tok han postdoktorstipend i Paris mellom 1851 og 1852, i Chur i Sveits fra 1852 og 1853, og til slutt i London i perioden 1853-1855, der han ble påvirket av kjemikere som Alexander Williamson.[trenger referanse]
I 1856 ble Kekulé ansatt som privatdosent ved universitetet i Heidelberg. I 1858 ble han ansatt som professor ved universitetet i Gent, så i 1867 ble sendt til Bonn, hvor han forble resten av sin karriere som kjemiker. Han baserte sine ideer på forgjengere som Edward Frankland, William Odling, Auguste Laurent, Charles Adolphe Wurtz og andre.[trenger referanse] Kekulé ble rektor formulator av teorien om kjemisk struktur fra 1857 til 1858.[trenger referanse]
Kekulés mest kjente verk var på strukturen til det organiske forbindelsen benzen. I 1865 publiserte Kekulé en artikkel på fransk (fordi han på denne tiden fortsatt bodde i den fransktalende delen av Belgia). Strukturen på benzen inneholdt en seks-leddet ring av karbonatomer med alternerende enkelt-og dobbeltbindinger. Det neste året publiserte han en mye lengre formel på tysk om samme tema. Den empiriske formelen for benzen hadde vært kjent lenge, men den svært umettede strukturen var en utfordring å bestemme.