I dagens verden har Xavier Dolan blitt et tema med økende interesse for et stort antall mennesker. Siden fremveksten har Xavier Dolan skapt debatter, diskusjoner og refleksjoner på ulike områder. Uavhengig av alder, kjønn eller utdanningsbakgrunn har Xavier Dolan klart å fange oppmerksomheten til publikum over hele verden. Dens innvirkning er ikke begrenset til en enkelt kontekst, men strekker seg til flere felt, og påvirker måten folk tenker, handler og forholder seg til hverandre på. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj Xavier Dolan-fenomenet og effektene det har hatt på samfunnet vårt.
Xavier Dolan | |||
---|---|---|---|
Født | 20. mars 1989 (35 år) Montréal (Québec) | ||
Beskjeftigelse | Filmregissør (–2023), skuespiller, manusforfatter, filmprodusent, filmklipper, dubber, filmskuespiller, musikkvideoregissør, kostymedesigner, fjernsynsskuespiller | ||
Far | Manuel Tadros | ||
Nasjonalitet | Canada | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Juryens pris ved Filmfestivalen i Cannes
Québec Cinéma Award for Best Film (2010) Grand Prix (2016) (for: Juste la fin du monde) Ridder av Ordre des Arts et des Lettres Compagnon av Ordre des arts et des lettres du Québec (2015) Ridder av Québecs nasjonalorden Offiser av Ordre des Arts et des Lettres Medlem av Order of Canada John Dunning Best First Feature Award René Clair Award (2020) | ||
Aktive år | 1994– | ||
Nettsted | http://www.xavier-dolan.com/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Xavier Dolan (født 20. mars 1989 i Montréal i Québec) eller Xavier Dolan-Tadros, er en kanadisk skuespiller, filmregissør, manusforfatter og filmprodusent.
Xavier Dolan er sønnen til Geneviève Dolan og Manuel Tadros. Faren ble født i Egypt og er en kanadisk sanger og skuespiller. Xavier Dolan debuterte som barneskuespiller i filmer som J'en suis!, Le Marchand de sable og La Forteresse suspendue, samt i TV-serier som Omertà, la loi du silence.
Dolan fikk gjennombruddet sitt med regidebuten J'ai tué ma mère. Den vant tre priser under filmfestivalen i Cannes i 2009. Filmen ble en suksess og ble distribuert i mer enn 20 land.
Dolans andre film, Hjertebank (Les Amours Imaginaires), finansierte han selv. Den hadde première under filmfestivalen i Cannes i mai 2010 hvor den fikk stående applaus. I juni 2010 vant filmen en pris under filmfestivalen i Sydney.
Dolans tredje film, Laurence Anyways (2012), skildrer forholdet mellom en transkvinne og en ciskvinne i kjølvannet av den førstnevntes kjønnsbytte. Dolan skrev både manuset og regisserte filmen selv.
Tom à la ferme, som hadde première i 2013, ble nominert til Gulløven under filmfestivalen i Venezia. Under denne festivalen vant den også FIPRESCI-prisen.
I 2014 hadde Dolans femte film, Mamma, première under filmfestivalen i Cannes hvor den vant juryprisen. Mamma ble utnevnt til Canadas bidrag til Oscar for beste fremmedspråklige film i 2015. Den ble ikke nominert. Dolans neste film, Juste la fin du monde (2016), ble valgt ut som Canadas bidrag til den 89. Oscar-utdelingen.
I 2015 regisserte han musikkvideoen til Adeles «Hello».
Dolan ble i 2018 utnevnt til ridder av Québecs nasjonalorden. I 2019 ble han utnevnt til medlem av Order of Canada.
Dolan er homofil og har sagt at regidebuten J'ai tué ma mère er delvis selvbiografisk. Han har sagt at dramafilmen Titanic var en av inspirasjonene for å begynne med film.