Temaet Vestre strete er et som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Siden fremveksten har Vestre strete skapt mye debatt og diskusjon i ulike samfunnssektorer. Det har vakt både interesse og kontrovers, med motstridende meninger og motstridende posisjoner. Vestre strete har hatt gjennomslag på ulike områder, fra politikk og økonomi til kultur og underholdning. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Vestre strete i dybden, analysere dets opprinnelse, dets utvikling og dets innflytelse på dagens verden.
Vestre strete var en av Middelalderbyen Oslos viktigste gateløp. Den hadde sitt utspring fra vestenden av Oslo torg (dagens kryss Bispegata-Oslo gate) og løp sør/sørvestover til Øra der Alnaelva hadde sitt utos fram til 1922. I middelalderen lå bygårdene tett i tett langs Vestre Strete. Forøvrig lå Klemetskirka like sørøst for krysset Vestre strete – Klemetsallmenningen. Lengst sør lå Kongsgården og Marikirka, også disse øst for strete. De tre nevnte monumentalbyggene ligger i dag som ruiner på Sørenga.
På nordsida av Oslo torg fortsatte gateløpet som Nordre strete. (Dagens Oslo gate nord for Oslo torg følger Nordre stretes gateløp.) Gateløpene Vestre strete – Nordre strete betegnes samlet som Langstrete i middelalderkilder.
Vestre strete er ikke bevart i dagens gatenett. Den ble tildekket med jord etter den store bybrannen i 1624, og ble dermed liggende under Oslo ladegårds søndre eng (Sørenga). Imidlertid er deler av gateløpet markert i terrenget som gangvei. I flg. reguleringsplan S-4099 skal hele gateløpet markeres så vidt mulig som del av Middelalderparkområdet. Deler av Vestre strete ligger under Vys togstall reist på 1880-tallet. Det foreligger ideer for å markere gateløpet gjennom lokmotivstallen.
Like vest for Vestre stretes utløp fra Oslo torg ligger i dag Treruinparken som viser rekonstruerte ruiner av en middelalderbygård fra rundt år 1300. På østsida av strete ligger adressen Oslogate 15.