Venstøp
I våre dager er Venstøp et tema som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Over tid har Venstøp fanget oppmerksomheten til fagfolk, eksperter og innbyggere generelt, og generert en debatt rundt implikasjonene og innvirkningen på ulike områder av dagliglivet. Fra det vitenskapelige til det kulturelle feltet har Venstøp klart å etablere seg som en grunnleggende brikke i diskusjonen og analysen av ulike fenomener og problemer. Dette er grunnen til at det er viktig å utdype studiet og forståelsen av Venstøp, for å tilegne seg en mer komplett og berikende kunnskap om dette emnet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige perspektivene og dimensjonene til Venstøp, og tilby en omfattende visjon som lar oss forstå dens betydning og innvirkning på dagens samfunn.
| Venstøp | |||
|---|---|---|---|
 Henrik Ibsens bardomshjem på Venstøp i 2006. | |||
| Land |  Norge | ||
 Venstøp 59°14′07″N 9°34′50″Ø | |||
Venstøp er et område i Skien kommune og også navnet på flere historiske gårder i Skien. Bydelen Venstøp består av grunnkretsene Søndre Venstøp og Nordre Venstøp. Venstøp skole ligger her.
Venstøp var opprinnelig en gård, og bestod etterhvert av en rekke bruk. Navnet kommer fra vin – engslette og staup – stup. Stupet som trolig har gitt navn til området, befinner seg rett nord for Ibsens barndomshjem «Ibsens Venstøp».
«Ibsens Venstøp» og Henrik Ibsen Museum
Utdypende artikkel: Henrik Ibsen Museum, Skien
I 1833 kjøpte Knud Ibsen den ene av Venstøpgårdene, nærmere bestemt gården som den gang ble kalt «Erlands Venstøp» og senere også «Ibsens Venstøp». «Ibsens Venstøp» var en tidstypisk borgerlig lystgård med en stor, representativ hovedbygning, og Ibsenfamilien brukte den de første årene som landsted. Familien bodde der fast fra 1835/1836 til 1843, altså fra Henrik Ibsen var 7–8 år til han var rundt 15 år. Her gjorde Ibsen sine første dramatiske forsøk med dukketeater. I dag tilhører gården Telemark Museum og er åpen for publikum.
Loftet på gården kan ha vært inspirasjon til loftet i Ibsens stykke Vildanden, der Hedvig Ekdal har villanden sin.
Referanser
- ^ Christensen, Terje (1928-) (1971). Gjerpen bygds historie: bygdehistorie. Skien: Skien kommune. s. 82.
Litteratur
- Christensen, Terje (1928-) (1971). Gjerpen bygds historie: bygdehistorie. Skien: Skien kommune.