Turn under Sommer-OL 1948

Turn var med på det olympiske programmet for ellevte gang under 1948 i London. Det ble konkurrert om ni olympiske titler, sju individuelle og to lagkonkurranser. Alle individuelle øvelsene var for menn, det var kun lagkonkurranse som var åpen for kvinner. Finland ble beste nasjon med seks gullmedaljer foran Sveits med tre.

Deltakelse

Til tross for at 2. verdenskrig var avsluttet bare tre år tidligere, var deltakelsen god, og nivået høyt. På herresiden deltok 16 lag, noe som gjorde at de måtte deles inn i to grupper.

Finland stilte med et lag der gjennomsnittsalderen var 33,7 år, og det at de vant lagkonkurransen gjenspeiler fordelen av erfaring den gangen. IOCs offisielle sluttrapport trekker fram en hendelse fra herrenes svingstangkonkurranse som illustrasjon på dette; en av finnene mistet taket med den ene hånden da han gjorde "kjempesleng", slik at det ble en enhåndskjempesleng i stedet. Han gjenvant imidlertid grepet, og turnet videre. Dommerne belønnet dette med kun et lite trekk i karakteren.

Konkurransen

Finland og Sveits havnet i samme gruppe, og disse lå jevnt gjennom hele konkurransen. Dømmingen i lagkonkurransen var slik at karakterene til de to utøverne med lavest sluttkarakter ble strøket, dermed telte kun de seks beste utøverne.

Jevnheten i konkurransen var også tydelig i den individuelle mangekampen. Den maksimalt oppnåelige poengsummen var 240,0 poeng, og til slutt skilte kun 0,7 poeng mellom gull og sølv, og 0,2 poeng mellom sølv og bronse.

Konkurransen skulle opprinnelig avholdes på Wembley stadion, men mye regn tvang arrangørene til å flytte konkurransen innendørs. Den ble derfor avholdt i Empress Hall, noe som var positivt både for arrangørene, publikum og utøverne. Ikke minst ble avstanden mellom publikum og utøverne mye mindre, slik at de bedre så den enkelte øvelsen.

Utøverne hadde lov til å bruke medbragte apparater, så lenge de tilfredsstilte kravene til regelverket. Dersom noen lag gjorde dette kunne også deltakerne fra andre lag bruke disse.

Herrene konkurrerte i seks apparater, med en selvvalgt og en obligatorisk øvelse i hvert apparat. Apparatene var, som i dag, frittstående, bøylehest, ringer, hopp, skranke og svingstang. De obligatoriske øvelsene kunne gjøres om igjen dersom utøveren ønsket det. Hvert lag kunne stille med 6-8 av de 10 påmeldte utøverne. Kun de seks beste utøverne sammenlagt telte i lagkonkurransen. De individuelle karakterene ble også brukt i den individuelle apparat- og sammenlagtkonkurransen. I hopp telte det beste av to hopp, både i selvvalgt og obligatorisk hopp.

Kvinnene konkurrerte kun i lagkonkurranse. De konkurrerte i følgende øvelser:

1. Troppsøvelse uten apparater
2. Troppsøvelse med håndholdte apparater
3. Obligatorisk øvelse i ringer
4. Obligatorisk øvelse på bom
5. Selvvalgt øvelse på bom
6. Obligatorisk hopp over bøylehest, med springbrett
7. Selvvalgt hopp over bøylehest, med springbrett

I hopp fikk kvinnene ha et prøvehopp først. Deretter gjorde de to hopp, hvorav det beste telte.

Dømming

Karakterskalaen gikk fra 0-10 poeng pr øvelse, med 0,1 som minste inndeling av skalaen. Høyeste og laveste karakter ble strøket, og de to midterste lagt sammen. Dersom forskjellen mellom disse to karakterene var større enn 1 poeng, eller større enn 0,5 poeng for karakterer over 9,0, skulle dommerne samles for å drøfte karakteren. Dersom de ikke ble enige skulle karakteren avgjøres av overdommeren.

Arrangørene innførte "visuell dømming" som en del av dømmingen. Dette betød at etter hver enkelt gjennomførte øvelse viste dommerne opp et kort som viser karakteren. Dette gjorde det enklere for publikum å følge med i konkurransen. Alle dommerne viste karakterene samtidig, slik at de ikke skulle se hverandres bedømming. Høyeste og laveste karakter ble strøket, slik at de to midterste ble tellende. For utøverne gjorde dette også at de lettere kunne følge med på stillingen sammenlagt, slik at de lettere kunne bestemme seg for om de skulle gjøre en øvelse om igjen, for å oppnå en høyere karakter.

Dette var første gang visuell dømming ble brukt i herreturn i OL, men det ble prøvd ut i kvinneturn under OL i 1936.

Turnforbunder besluttet også at alle dommernes karakterer skulle offentliggjøres, slik at store avvik i bedømmingen kunne synliggjøres, noe som igjen kunne føre til at dommere ikke får dømme i senere mesterskap.

Kvinnekonkurransen

Dette var siste OL der kvinnene kun fikk konkurrere som lag. Fra og med neste OL konkurrerte de også individuelt.

Det tsjekkoslovakiske laget ble rammet av et dødsfall på selve konkurransedagen. Eliska Misáková ble syk på flyturen over til London, og ble innlagt på sykehus da de kom fram. Her ble det påvist polio, og hun ble lagt i jernlunge, men døde likevel. IOCs sluttrapport trekker fram de resterende deltakerne på laget, der bl.a. hennes søster, Miloslava Misáková deltok, og roser dem for den bragden det er å vinne lagkonkurransen under slike omstendigheter. Dødsfallet ble kjent etter at konkurransen var over, og under premieutdelingen var det tsjekkoslovakiske flagget merket med sort sørgebånd.

Selv om kvinnene ikke ble bedømt individuelt utmerket Zdeňka Honsová seg ved å få beste karakter i to av de tre apparatene. Hun fikk beste karakter i bom og ringer, og sammenlagt. I bøylehest var det svenske Karin Lindberg som fikk beste karakter.

Medaljeoversikt

Turn under Sommer-OL 1948 – London
Nr.	Land	Gull	Sølv	Bronse	Totalt
1.	Finland (FIN)	6	2	2	10
2.	Sveits (SUI)	3	4	2	9
3.	Ungarn (HUN)	1	2	3	6
4.	Tsjekkoslovakia (TCH)	1	0	3	4
5.	USA (USA)	0	0	1	1
Totalt		11	8	11	30

Herrer

Lagkonkurranse

Individuell mangekamp

Frittstående

Bøylehest

Ringer

Hopp

Skranke

Svingstang

Kvinner

Lagkonkurranse

Eksterne lenker

• IOC – Offisiell sluttrapport Sommer-OL 1948 Arkivert 24. mai 2011 hos Wayback Machine.