Telegrafbygningen (Bergen)
I våre dager har Telegrafbygningen (Bergen) blitt et aktuelt og svært viktig tema i samtidens samfunn. Dens innflytelse dekker ulike aspekter av dagliglivet, fra politikk og økonomi til kultur og teknologi. Med utviklingen av globalisering og massetilgang til informasjon, har Telegrafbygningen (Bergen) blitt et interessepunkt for både eksperter og vanlige mennesker. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Telegrafbygningen (Bergen) på dagens samfunn, og undersøke dens langsiktige implikasjoner og konsekvenser. I tillegg vil vi analysere ulike perspektiver og meninger om Telegrafbygningen (Bergen) for å gi en bred og objektiv visjon om dette temaet som er så relevant i dag.
| Telegrafbygningen (Bergen) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Bergen kommune | ||
| Kart | |||
 Telegrafbygningen 60°23′32″N 5°19′33″Ø | |||
Telegrafbygningen eller Telegrafen kjøpesenter ligger i Starvhusgaten 4 i Bergen. Bygget ligger sentralt til med hovedfasaden vendt mot Byparken Terminal, Byparken, musikkpaviljongen og KODE 1. Bygningen ble tegnet etter Bergensbrannen i 1916 av Finn Berner og Anton Kielland, bror av den mer kjente arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland, og stod ferdig i 1927. Bygget inneholdt opprinnelig Rikstelegraf og telefon.
I dag er første etasje ombygget til kjøpesenteret Telegrafen. De tre øverste etasjene inneholder kontorer, Konkurransetilsynet er blant leietakerne. Byggets fasader er preget av klinkerbrent teglstein med sorte fuger og hvit marmordetaljering ved vinduer, dører og gesims. For dette nyklassisistiske praktverket fikk arkitektene Houens fonds diplom i 1929. Telegrafbygningen er i dag fredet av Riksantikvaren.
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Telegrafbygningen, Bergen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Telegrafbygningen (Bergen)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Riksantikvarens kunngjøring av fredning