I denne artikkelen skal vi ta opp problemet med Sygnafylke fra forskjellige perspektiver, med sikte på å tilby en omfattende og fullstendig visjon av denne saken. Sygnafylke er et tema med stor relevans i dagens samfunn, som har utløst debatter, kontroverser og refleksjoner på ulike områder. Gjennom de neste linjene vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Sygnafylke, som dens historie, dens innvirkning på samfunnet, dens etiske implikasjoner, dens relevans i den nåværende konteksten, blant annet. Vi håper at denne dyptgående utforskningen lar leseren få en bredere og rikere forståelse av Sygnafylke, og bidrar til berikelse av kunnskap rundt dette temaet.
Sygnafylke (Norrønt: Sygnafylkí), var ett av de historiske fylkene i Norge, som inngikk i Gulatingslag. Sygnafylke tilsvarer i hovedtrekk regionen Sogn i dagens Vestland fylke, det vil si bygdene og fjordstrøkene rundt Sognefjorden. Folket som bodde der ble kalt for sygnir (nå kalt sogninger).
Det var vanlig i middelalderen å inndele fylkene i halvfylker, i dette tilfellet Nyrđri hlutr (Indre Sogn) og Syđri hlutr (Ytre Sogn), som danner opphavet til de senere fogderier. Sogn fogderi ble opprettet i 1530 og delt i to i 1630, ett for Indre Sogn og ett for Ytre.
Sygnafylke kom under Bergenhus hovedlen og senere Bergenhus stiftamt. Da stiftamtet ble delt i 1763 ble det gamle Sygnafylke en del av Nordre Bergenhus amt, sammen med det gamle Firdafylke. Amtet fikk navnet Sogn og Fjordane fylke i 1919.
Sygnafylke var inndelt i 16 skipreider:
Syđri hlutr (Ytre Sogn):
Nyrđri hlutr (Indre Sogn):