Strafferettslig utilregnelig

I Strafferettslig utilregnelig-verdenen er det uendelige aspekter og detaljer som er verdt å utforske. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Strafferettslig utilregnelig fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten gjennom historie, vitenskap, musikk, kunst eller et hvilket som helst annet felt, fortsetter Strafferettslig utilregnelig å være et tema av interesse for mennesker i alle aldre og kulturer. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene ved Strafferettslig utilregnelig, utforske dens mange fasetter og analysere dens innflytelse på dagens samfunn. Fra begynnelsen til i dag har Strafferettslig utilregnelig satt et uutslettelig preg på historien og vil garantert forbli relevant for fremtidige generasjoner.

Strafferettslig utilregnelig, eller utilregnelighet, er et psykiatrisk og strafferettslig begrep for den enkeltes skyldevne, det vil si om en person kan bebreides for den handlingen vedkommende har gjort. Om man var strafferettslig utilregnelig da handlingen skjedde, har man ikke ansvar for handlingen i strafferettslig forstand. Barn regnes som strafferettslig utilregnelige. Mennesker som er psykotiske eller har utviklingshemming kan også bli vurdert som strafferettslig utilregnelige. Tidligere ble slike tilfeller på folkemunne gjerne kalt «sinnssyk i gjerningsøyeblikket».

I forbindelse med en straffesak kan retten be om en rettspsykiatrisk undersøkelse av om en person er strafferettslig tilregnelig eller ikke. Dersom man da blir vurdert som strafferettslig utilregnelig, kan man ikke dømmes til straff. I stedet kan man dømmes til tvungent psykisk helsevern dersom man blir vurdert som psykotisk eller til tvungen omsorg dersom man blir vurdert som sterkt utviklingshemmet.

Grensen mellom tilregnelighet og utilregnelighet er ikke fast, og kan variere fra tilfelle til tilfelle. Innen rettspsykiatrien kan man snakke om nedsatt tilregnelighet selv om man blir vurdert som strafferettslig tilregnelig. «Utilregnelig» omtales da som en sykelig tilstand som i betydelig grad påvirker tanke- og handlingsevnen, men ikke så gjennomgripende at tilregneligheten bedømmes som helt opphevet.

Litteratur

  • Georg Høyer; Odd Steffen Dalgard (2002). Lærebok i rettspsykiatri. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN 8241711085. 

Referanser

  1. ^ a b Johansen, Nicolay B. (7. juni 2020). «strafferettslig utilregnelig». Store norske leksikon. Besøkt 6. juli 2022. 
  2. ^ «Krav om tilregnelighet i gjerningsøyeblikket - Jusinfo.no». jusinfo.no. 22. juni 2020. Besøkt 6. juli 2022. 
  3. ^ «Psykose - Jusinfo.no». jusinfo.no. 22. juni 2020. Besøkt 6. juli 2022. 
  4. ^ Høyer, Georg; Dalgard, Odd Steffen (2002). Lærebok i rettspsykiatri. Gyldendal Akademisk. s. 247. 

Eksterne lenker