I dagens verden har Sportsboken blitt et relevant tema av interesse for et bredt spekter av samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på økonomien, politikken, kulturen eller folks daglige liv, er Sportsboken en sak som ikke går upåaktet hen. Etter hvert som verden utvikler seg og utvikler seg, blir Sportsboken mer og mer relevant og det er behov for å forstå dens implikasjoner i ulike aspekter av livet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske Sportsboken og dens mange fasetter, og analysere dens betydning og innflytelse i dagens verden.
Sportsboken er en årbok der de viktigste begivenheter fra sportsåret omtales. Boka har også en fyldig resultatservice. Sportsboken har kommet ut årlig i over 60 år, fra 1953. Første boka kom med utgangspunkt i vinterlekene i Oslo i 1952.
Den første utgaven i 1953 hadde tittelen Sportsrevy og ble utgitt på forlaget Norsk Faglitteratur. Redaktør var Einar Munthe-Kaas. Alle idretter ble omtalt i hvert sitt kapittel. Alle norgesmestere og nummer to i hver øvelse ble omtalt i hvert kapittel. Bakerst er en oversikt over årets vinnere av idrettsmerkestatuetten, alle juniornorgesmestere og alle kretsmestere per krets.
I 1954-utgaven var alle biografier over de beste i NM flyttet til en egen seksjon bakerst i boken.
I 1956-utgaven var biografiene over norgesmestere kuttet ut. Dette skal nå være med i bare hver 3. utgave av boken.
1958-utgaven hadde en ny biografisk oversikt, men fra nå av var oversiktene over vinnere av idrettsmerkestatuetten og juniornorgesmestere kuttet ut.
1961-utgaven inneholdt en stor oversikt over 50 store norske idrettsprestasjoner i anledning Norges idrettsforbunds 100-årsjubileum.
I 1963 ble tittelen endret til Sportsboken, og forlaget ble endret til Norsk Kunstforlag.
Dreyers Forlag overtok som forlag fra 1972. Fra og med 1976 ble alle tabeller og resultatlister samlet i en egen oversikt bakerst i boken.
Fra 1977-utgaven ble formatet på tittelen endret, slik at denne utgaven heter Sportsboken 1977/78 (ganske ulogisk ettersom boken ikke har noe med 1978 å gjøre.) I 1999 ble tittelen endret tilbake til gammel form igjen.
Einar Munthe-Kaas, som hadde vært redaktør siden 1953, ble avløst som redaktør av Gunnar Kroge i 1978 og 1979. Jan Hedenstad overtok i 1980.
Hjemmets bokforlag utga boken fra 1982 til 1986, før VG tok over fra 1987. Arvid Eriksen kom inn som medredaktør sammen med Jan Hedenstad i 1985. Fra 1989 var Eriksen redaktør alene.
Fra og med 1992/93-utgaven ble boken utgitt på Schibsted. Tore Johansen var redaktør fra 1998, mens Egil Svendsby overtok som redaktør fra 2003.
Siden 2015 har boken blitt utgitt på forlaget Vigmostad & Bjørke.