Sovekommunes tema er et som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med sin relevans i det moderne samfunnet har Sovekommune vært gjenstand for debatter, diskusjoner og forskning. Fra sin innvirkning på dagliglivet til sin innflytelse på kultur og politikk, har Sovekommune vist seg å være et tema med stor interesse og mangfold. Ettersom meninger og perspektiver på Sovekommune fortsetter å utvikle seg, er det viktig å utforske og forstå alle fasetter av dette emnet for å danne seg en informert mening. I denne artikkelen vil vi dykke inn i Sovekommunes verden for å undersøke dens forskjellige aspekter og oppdage betydningen i dagens verden.
Sovekommune (også bokommune, drabantkommune) er en kommune der en stor del av arbeidstakerne i kommunen pendler til andre kommuner, og benytter seg av kulturtilbud og annen sosial infrastruktur i nabokommunen. Navnet kommer av at innbyggerne angivelig bare bruker kommunen til sove i, det vil si at man har bolig der. Tilsvarende begrep er soveby i betydningen mindre boligby eller forstad (like) utenfor en storby.
Det er vanligvis kommuner eller mindre by som ligger nær de store byene som blir kalt sovekommuner. Bykommunene har ofte interesse av kommunesammenslåing med de nærliggende sovekommunene for å ta del i skatteinntektene fra arbeidstakerne.
Noen sovekommuner: Løten, Øyer, Klæbu, Malvik, Lørenskog, Nittedal, Lier.[trenger referanse]