Skøyen–Filipstadlinjen

I denne artikkelen vil temaet Skøyen–Filipstadlinjen bli behandlet fra ulike perspektiver for å analysere dets innvirkning på dagens samfunn. Gjennom historien har Skøyen–Filipstadlinjen vært et tema for konstant debatt og dens innflytelse har overskredet grenser og kulturer. Gjennom denne skriften søker vi å gå dypere inn i Skøyen–Filipstadlinjen og forstå dens betydning i den nåværende konteksten, og utforske implikasjonene og konsekvensene. Gjennom refleksjon og analyse er målet å tilby en helhetlig visjon om Skøyen–Filipstadlinjen og dens relevans på ulike områder, og stille spørsmål og refleksjoner som inviterer til refleksjon og debatt rundt dette temaet som er så aktuelt i dag.

Skøyen–Filipstadlinjen
Sluttpunktet på Filipstad
Info
TypeJernbane
SystemElektrifisert bane
UtgangsstasjonSkøyen stasjon
EndestasjonFilipstad
Antall stasjoner1
Drift
Åpnet1872
EierJernbaneverket
Teknisk
Lengde2 km
Lengde dobbeltspor2 km

Skøyen–Filipstadlinjen
km
fra Oslo V
moh.
3,38
Skøyen
(1872)
7,3
3,00
1,90
Skarpsno
(1882–1973)
4,6
undergang Skarpsnoparken
gangbru Skillebekk–Framnes
Filipstadkaia
1,58
Filipstad
(1989)
0,00
Oslo V
(1872–1989)
2,2
Havnebanen (nedlagt og fjernet)

Skøyen-Filipstadlinjen var opprinnelig en del av Drammenbanen. Strekningen ble åpnet i 1872. Da Oslotunnelen åpnet i 1980 ble størstedelen av trafikken flyttet til Oslo S, men enkelte avganger gikk fra Oslo V fram til ruteskiftet i 1989. Linjen hadde deretter ingen persontrafikk, men ble en tid trafikkert av godstog som skulle til og fra containerhavnen på Filipstad. Strekningen mellom Filipstad og Vestbanestasjonen ble nedlagt, og sporene ble revet tidlig på 1990-tallet. Vy har fremdeles virksomhet på Filipstad gjennom selskapet NSB Trafikkservice as Filipstad, som vedlikeholder togmateriell, primært på tog fra morselskapet.[trenger referanse] Det samme gjør Jernbaneverkets driftsbanegård.[trenger referanse]

Eksterne lenker