Semjon Timosjenko
I den moderne verden har Semjon Timosjenko vært et tema for konstant debatt og et sentralt interessepunkt for millioner av mennesker rundt om i verden. Fra dens fremvekst på den offentlige scenen til dens innvirkning på samfunnet, har Semjon Timosjenko fanget oppmerksomheten og interessen til både akademikere, aktivister, politiske ledere og vanlige mennesker. Dens innflytelse strekker seg over ulike livssfærer, fra populærkultur til den globale økonomien, og dens betydning og relevans fortsetter å utvikle seg etter hvert som vi går inn i dette nye årtusenet. I denne artikkelen vil vi fullt ut utforske virkningen og betydningen av Semjon Timosjenko i dagens verden, analysere historien, dens konsekvenser og potensialet til å forme fremtiden.
| Semjon Timosjenko | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. feb. 1895 Furmanivka | ||
| Død | 31. mars 1970 (75 år) Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1919–) | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Den ukrainske folkerepublikk Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Kremlmurens nekropolis | ||
| Medlem av | Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet | ||
| Utmerkelser | 45 oppføringer
Leninordenen (1938)
Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Røde fane-ordenen (1920) Helt av Sovjetunionen (1940) Oktoberrevolusjonsordenen (1968) Medal "For the Defence of Kyiv" Seiersordenen (1945) Jubileumsmedaljen for 20-året for dannelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær 1. klasse av Suvorovordenen (1943) Medaljen for forsvaret av Leningrad Medaljen for forsvaret av Stalingrad Medaljen for forsvaret av Kaukasus Medal "For the Liberation of Belgrade" Medalje for erobringen av Budapest Medaljen for erobringen av Wien Medaljen for seieren over Japan Leninordenen (1940) Leninordenen (1945) Leninordenen (1955) Leninordenen (1970) Gullstjernen (1940) Helt av Sovjetunionen (1965) Gullstjernen (1965) Røde fane-ordenen (1921) Røde fane-ordenen (1930) Røde fane-ordenen (1944) Røde fane-ordenen (1947) 1. klasse av Suvorovordenen (1944) 1. klasse av Suvorovordenen (1945) Medaljen for forsvaret av Moskva Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen for 30-året for sovjetarmeen og flåten Jubileumsmedaljen for 40-året for Sovjetunionens væpnede styrker Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum Medaljen til minne om Leningrads 250-årsjubileum Honorary Revolutionary Weapon (1920) Æresvåpen med Sovjetunionens statsemblem i gull (1968) 2. klasse av Sankt Georgskorset 3. klasse av Sankt Georgskorset 4. klasse av Sankt Georgskorset Order of Tudor Vladimirescu Partisanstjernens orden Jubilee Medal "30 years of the Victory in Khalkhin-Gol" Order of Suvorov | ||
| Troskap | Sovjetunionen | ||
| Våpenart | Den keiserlige russiske hær, Kavaleri | ||
| Militær grad | Marskalk av Sovjetunionen (7. mai 1940) | ||
| Kommandoer | Folkekommisar for det sovjetiske forsvar, 6. kavaleridivisjon, Belarus’ militærdistrikt, Militærdistriktet Kiev, Vestfronten, Sørvestfronten, Stalingradfronten, nordvestfronten | ||
| Deltok i | Østfronten, den russiske borgerkrigen, vinterkrigen, Østfronten, første verdenskrig, Sovjetunionens invasjon av Polen, den polsk-sovjetiske krig | ||
- For den sovjetiske filmregissøren av samme navn: se Semjon Timosjenko (regissør)
Semjon Konstantinovitsj Timosjenko (1895–1970) var en sovjetisk offiser, for ettertiden mest kjent for sin innsats under den andre verdenskrig.
Liv og virke
Han var med i kavaleriet under første verdenskrig og sluttet seg til opprørerne under den russiske revolusjon og gikk inn i Den røde hær og sluttet seg til bolsjevikene i 1919. Under den russiske borgerkrigen kjempet han på forskjellige frontavsnitt og ble etter hvert kjent med, og venn av Josef Stalin.
Etter avslutningen av borgerkrigen og den polsk-sovjetiske krig fikk han stadig høyere stillinger innen kavaleriet. I 1933 ble han sjef for Den røde hær i Belarus, i 1935 i Kiev, senere i Kaukasus og andre steder. I disse stillingene rapporterte han direkte til Stalin. Under invasjonen av Polen i 1939 ledet han den ukrainske front og hadde kommandoen over hele den vestlige grensen.
Han var med i kampene mot Finland under vinterkrigen i 1939 og 1940. Han deltok også ved det andre slaget ved Kharkov. I 1943 var han med og nedkjempet den tyske beleiringen av Leningrad, og i 1944 og 1945 var han på Balkan.
Etter andre verdenskrig begynte han som rådgiver for kommunisten Mao Zedong, men han sluttet etter få år. Etter hvert begynte han å arbeide innenfor Forsvarsdepartementet.
Han ble blant annet tildelt utmerkelsene Helt av Sovjetunionen og Leninordenen. For sin innsats under verdenskrigen mottok han blant annet Seiersordenen.
Referanser
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Semyon Konstantinovich Timoshenko, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Semyon-Konstantinovich-Timoshenko, besøkt 9. oktober 2017
- ^ TracesOfWar, oppført som Semyon Konstantinovich Timoshenko, TracesOfWar person ID 34999
- ^ Autorités BnF, oppført som Semion Timochenko, BNF-ID 169205141
- ^ Store norske leksikon, oppført som Semjon Konstantinovitsj Timosjenko, Store norske leksikon-ID Semjon_Konstantinovitsj_Timosjenko