Hvem er Rikspolitiet og hvorfor er det et tema av interesse for så mange mennesker i dag? Rikspolitiet har fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av samfunnet, og har skapt debatter, meninger og refleksjoner på ulike områder. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens innflytelse på historien, har Rikspolitiet blitt et fenomen som ikke lar noen være likegyldige. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Rikspolitiet, analysere dens relevans i den nåværende konteksten og dens potensielle innvirkning i fremtiden. Gjennom intervjuer, forskning og dybdeanalyse vil vi fordype oss i universet til Rikspolitiet for å oppdage dets sanne betydning og dets betydning i det moderne samfunn.
Rikspolitiet var navnet på den norske militære politietaten i eksil under og like etter andre verdenskrig. Dette i motsetning til det alminnelige (tyskkontrollerte) norske politiet som fremdeles gikk under den tradisjonelle betegnelsen. I 1943 ble det ved kongelig resolusjon bestemt at «så lenge Norge er i krig, og så lang tid deretter som Kongen bestemmer, skal ledelsen av rikets politi ligge hos en Rikspolitisjef som hører direkte under Justisdepartementet».
Formålet med Rikspolitiet var å bygge opp en styrke som i overgangsperioden etter krigens avslutning skulle kunne løse vanskelige ordensmessige, og til dels militært pregede oppgaver, samt å danne stammen i oppbyggingen av en ny politietat. Rikspolitiet hadde en styrke på 1500 mann, og sammen med en Reservepolitistyrke på 13000 mann utgjorde de Polititroppene i Sverige som i praksis var kamuflerte norske millitæroppsetninger. Det ble opprettet en politiskole på Gottröra, og her hadde også Rikspolitiet sine forlegninger.
Polititroppene ble satt inn i frigjøringen av Finnmark i oktober 1944 under navnet Utrykningspolitiet og deltok med tre rikspolitikompanier og to feltbataljoner av reservepolitiet.
15. desember 1946 ble embetet som rikspolitisjef nedlagt, mens Rikspolitiet fortsatte å eksistere frem til forsommeren 1947 i en avviklingsfase under ledelse av en viserikspolitisjef.
Arkivet etter Rikspolitisjefen består av to deler. Den ene delen dekker Rikspolitiets virksomhet frem til frigjøringen, og den andre dokumenterer Utrykningspolitiets virksomhet for perioden etter frigjøringen. I arkivet inngår også arkivene etter Politikorpset, Internatkontoret og Rettskontoret. I sær arkivet etter Rettskontoret ble dannet med tanke på at det skulle overføres til de ulike politikamrene etter okkupasjonen. Derfor finnes kun en liten del av det opprinnelige saksarkivet samlet i Rikspolitisjefens arkiv, mens det resterende materialet finnes spredt på de ulike straffesakene etter landssvikoppgjøret.