I artikkelen presentert nedenfor vil Regissør bli behandlet fra ulike perspektiver, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette temaet. Fra dens opprinnelse og historie, gjennom dens relevans i dag, til mulige fremtidige implikasjoner, har denne artikkelen som mål å gi en fullstendig titt på Regissør. Dens ulike fasetter vil bli analysert, dens forskjellige tolkninger vil bli utforsket, og kontroversene rundt den vil bli diskutert. I tillegg vil implikasjonene som Regissør har i ulike sammenhenger bli undersøkt og refleksjoner og meninger fra eksperter på feltet vil bli presentert. Uten tvil vil denne artikkelen søke å belyse Regissør og dens innvirkning på samfunnet.
Regissør kommer fra fransk, og på film- og teaterspråk er det å regissere ensbetydende med å iscenesette dramaturgiske verk. I Danmark benyttes betegnelsen instruktør og på engelsk er betegnelsen director. Men selv om ordet regissør er hentet fra fransk, er den franske betegnelsen på yrket metteur en scène eller réalisateur. På norsk er en teaterregissør det samme som en sceneinstruktør.
Sceneinstruktørens arbeid er tradisjonelt oppdelt i tre oppgaver; det litterære, det audio-visjonære og det kontekstuelle (ramme og fortolkning). Den danske i teater- og filminstruktør Peter Urban Bruun Gad (1879-1947) utdyper forholdet mellom det han i sin terminologi kaller det «det litterære, det maleriske og det kulturhistoriske» med følgende betraktninger: «Spørger man om, hvorledes disse tre Felter røgtes rundt omkring paa europæiske Teatre, bliver Svaret: det første bedst; thi Sceneinstruktøren er gennemgaaende enten Skuespiller eller Forfatter og er saaledes vel egnet til at 'instruere' Skuespillerne, bringe dem til at indordne sig under Værkets Grundtone, men han er neppe altid Kulturhistoriker nok til at levendegøre et forbigangent Aarhundrede, og han har vel næsten aldrig malerisk Foruddannelse nok til at tumle medReflekser, Belysninger, Farvesammenstillinger osv.» (Gad 1907:3). Tekniske og digitaliserte løsninger, nærvær av lysdesignere, iscenescettere, dramaturger og annet som kjennetegner dagens teaterdrift har ført til at kompetanse- og ekspertisefelter er fordelt på mange flere aktører.
Ved en filmproduksjon er regissøren den som bestemmer hvordan manuset (historien) skal formidles og fortolkes. Dette inkluderer blant annet:
Regissører jobber vanligvis tett sammen med en eller flere filmprodusenter og manusforfattere. Manusforfatteren utvikler filmens historie og manus. Noen regissører produserer filmene sine selv (for eksempel Steven Spielberg), mens andre i tillegg også skriver manus (for eksempel Paul Thomas Anderson).
Den kjente norske filmregissøren og skuespilleren Liv Ullmann er president i Fédération Européenne des Réalisateurs de l'Audiovisuel Federation of European Film Directors, som er den europeiske sammenslutningen av filmregissører.
En kjent norsk regissør er Tancred Ibsen som regisserte flere filmer i mellomkrigstiden, deriblant filmen Fant. Han regisserte også filmen To mistenkelige personer som Norges Høyesterett forbød visningen av i 1952. I de senere år har norske regiprofiler som Harald Zwart, Erik Skjoldbjærg, Petter Næss og Bent Hamer markert seg både nasjonalt og internasjonalt.
Her er navnene på noen av de mest kjente filmregissørene gjennom tidene: