Preteritum

I dag ønsker vi å snakke om Preteritum, et tema som har fått stor aktualitet de siste årene. Preteritum er et tema som har vært gjenstand for debatt, forskning og analyse på ulike områder, fra politikk til vitenskap, inkludert kultur og samfunn generelt. Preteritum har reist motstridende meninger, skapt kontroverser, vært en kilde til diskusjon og har vakt mange menneskers interesse. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Preteritum, fordype oss i dens betydning, dens implikasjoner og dens innflytelse i dagens verden. Uten tvil er Preteritum et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som fortjener å bli tatt opp på en dyp og gjennomtenkt måte.

Preteritum er en grammatisk tid. Den brukes stort sett til å uttrykke handlinger som ble avsluttet i fortiden. I konservativt bokmål og riksmål danner svake (regelrette) verb preteritum ved hjelp av en av endelsene -et, -te, -de eller -dde. I talt norsk og radikalt bokmål brukes mest -a i stedet for -et. Sterke (uregelrette) verb bruker andre mekanismer, ofte avlyd.

Preteritum brukes også i andre sammenhenger. Ofte sies det på norsk setninger av typen «Så fin du var i dag!».

Eksempler på preteritum:

Infinitiv Preteritum Sterkt/svakt
Å spise Spiste Svakt
Å pusse Pusset Svakt
Å pusse Pussa Svakt
Å prøve Prøvde Svakt
Å bo Bodde Svakt
Å gå Gikk Sterkt
Å være Var Sterkt
Å sitte Satt Sterkt
Å slåss Sloss Sterkt

Referanser

  1. ^ Tor Guttu. «Forskjellene mellom riksmål og bokmål». Norsk språkråd. Arkivert fra originalen 3. februar 2014. 
  2. ^ Faarlund, Jan Terje (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200225690.