I dag er Otto Krefting et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker i forskjellige deler av verden. Påvirkningen som Otto Krefting har på livene våre er ubestridelig, enten det er på et personlig, sosialt, økonomisk eller politisk nivå. Siden fremveksten har Otto Krefting vært gjenstand for studier, analyser og debatt av eksperter på forskjellige områder, som søker å forstå dens implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske fra ulike perspektiver fenomenet Otto Krefting og dets innflytelse på dagens samfunn, for å belyse dette mye diskuterte temaet.
Otto Krefting | |||
---|---|---|---|
Født | 25. jan. 1831 | ||
Død | 1899 | ||
Beskjeftigelse | Arkeolog | ||
Barn | Axel Krefting | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Språk | Norsk | ||
Otto Carl Martin Krefting (født 25. januar 1831, død 1899) var en norsk offiser og arkeolog. Han ledet i perioden 1865–1866 arkeologiske undersøkelser i Nidarosdomen og i perioden 1867–1868 de første utgravningene av Selje kloster på oppdrag fra Fortidsminneforeningen. Krefting var formann i Trondhjemsavdelingen av Fortidsminneforeningen og sørget for at ruinene av erkebiskop Olav Engelbrektssons festning på Steinvikholmen ble arkeologisk undersøkt og restaurert i regi av foreningen.
Etter at restaureringen av Nidarosdomen begynte 1869, fungerte Krefting som inspektør ved restaureringsarbeidene frem til sin død i 1899. I en overgangsperiode da det ikke var noen fast arkitekt ved domkirken, ledet han også restaureringen av korbuen mellom oktogonen og langkoret 1871–1872. Krefting utgav i 1885 boken Om Trondhjems Domkirke, der han oppsummerte det som til da var kjent om kirkens opprinnelse og bygningshistorie.
Han var far til Axel Krefting.