Otto Fritz Meyerhofs tema er et som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og bakgrunner. Fra dens relevans i det moderne samfunnet til dens innvirkning på historien, har Otto Fritz Meyerhof vært gjenstand for debatt og refleksjon på en rekke områder. Gjennom årene har ulike perspektiver og tilnærminger dukket opp, som beriket forståelsen og verdsettingen av Otto Fritz Meyerhof. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Otto Fritz Meyerhof, fra opprinnelsen til dens nåværende innflytelse, med sikte på å gi en bred og fullstendig oversikt over dette fascinerende emnet.
Otto Fritz Meyerhof | |||
---|---|---|---|
Født | 12. apr. 1884 Hannover | ||
Død | 6. okt. 1951 (67 år) Philadelphia (USA) | ||
Beskjeftigelse | Biokjemiker, psykiater, universitetslærer, fysiolog | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Université de Strasbourg Universitetet i Heidelberg Humboldt-Universität zu Berlin | ||
Doktorgrads- veileder | Otto Heinrich Warburg | ||
Far | Felix Meyerhof | ||
Mor | Bettina Meyerhof | ||
Barn | Walter Meyerhof George Geoffrey Meyerhof | ||
Nasjonalitet | Tyskland USA | ||
Medlem av | Royal Society (1937–) Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1931–1937) (ordinær medlem) Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1947–) (korresponderende medlem) National Academy of Sciences (1949–) | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1922) (sammen med: Archibald Hill) Utenlandsk medlem av Royal Society (1937) | ||
Arbeidssted | Christian-Albrechts-Universität zu Kiel Universitetet i Heidelberg University of Pennsylvania | ||
Fagfelt | Fysikk Biokjemi | ||
Doktorgrads- studenter | Severo Ochoa | ||
Kjent for | Forholdet mellom forbruk av oksygen og metabolismen av melkesyre i muskelen | ||
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1922 |
Otto Meyerhof (født 12. april 1884 i Hildesheim, død 8. oktober 1951 i Philadelphia i Pennsylvania) var en tysk-født professor i fysiologi. Han var først professor i Berlin, men flyktet til USA hvor han senere var virksom i Philadelphia. Han forsket spesielt på den kjemiske omsetningen i musklene og påviste at oksygenforbruket henger sammen med dannelsen av melkesyre. Han mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1922 for dette arbeidet. Han delte prisen med Archibald Hill.