Oskar Mendelsohn
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Oskar Mendelsohn, utforske dens mange dimensjoner og dens innvirkning på hverdagen. Fra dens opprinnelse til dens utvikling over tid, har Oskar Mendelsohn vært gjenstand for interesse og studier i ulike disipliner. Vi vil analysere dens relevans i den aktuelle konteksten, samt de ulike perspektivene som eksisterer rundt dette emnet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å belyse lite kjente sider ved Oskar Mendelsohn, med sikte på å tilby en bred og berikende visjon om dette temaet av allmenn interesse.
| Oskar Mendelsohn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. mars 1912 Trondheim | ||
| Død | 1. aug. 1993 (81 år) | ||
| Beskjeftigelse | Historiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnemedalje (1993) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1989) | ||
Oskar Mendelsohn (1912–1993) var en norsk historiker som særlig arbeidet med jødenes historie i Norge.
Mendelsohn var født i Trondheim og tok cand. philol.-graden ved Universitetet i Oslo i 1937, med norsk hovedfag, og tysk og fransk som støttefag. Han virket som lektor i Trondheim i periodene 1938–1942 og 1945–1948, i tiden i mellom var han i Sverige etter å ha måttet flykte fra nazistenes jødeforfølgelser. Han selv og to brødre kom seg i sikkerhet, mens den eldste broren og foreldrene ble drept i tysk fangenskap.
Under krigen var Mendelsohn lektor ved Det norske gymnasium i Uppsala, og i 1948 flyttet han til Oslo der han underviste ved Ullern høyere skole inntil han gikk av med pensjon i 1978. Mendelsohn var en aktiv tillitsmann i Norsk Lektorlag, og han ble æresmedlem i lektorlaget for innsatsen i skoleverket og organisasjonslivet.
Mendelsohn var aktiv i Det Mosaiske Trossamfunn, først i Trondheim og siden i Oslo. Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo ga ham oppgaven å skrive jødenes historie i Norge, som det var meningen å utgi i forbindelse med hundreårsminnet om de første jøders ankomst til Norge i 1852. Oppgaven ble betydelig større enn forutsatt. Med støtte fra Norges almenvitenskapelige forskningsråd ble verket Jødenes historie i Norge gjennom 300 år et større forskningsarbeid (første bind 1969, andre i 1987). I tillegg skrev Mendelsohn en kortere versjon for skolebruk (1992).
I sitt arbeid med jødenes historie i Norge kom Mendelsohn i kontakt med en rekke tidligere motstandsfolk fra krigens dager i Norge og i utlandet, såvel som med ulike jødiske forskningsmiljøer og andre over hele verden. Han ble brukt som fagkonsulent i saker vedrørende den jødiske befolkning i en rekke sammenhenger, og møtte også som vitne i flere rettssaker.[trenger referanse]
Mendelsohn vitnet i rettssaken mot Hellmuth Reinhard.
Priser og utmerkelser
- Æresmedlem i Norsk Lektorlag
- Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnemedalje i gull (1993)
- Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1989)
- Laksovprisen, Amalie Laksov (f. Sheer) Minnefond til vern om menneskerettighetene (1989)
Bibliografi
Referanser
- ^ a b Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad, www.digitalarkivet.no, oppført som Oscar Mendelsohn
- ^ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 3. august 1993
- ^ Aftenposten, «Oskar Mendelsohn hedret med 93-gull», utgitt 23. mars 1993
- ^ Nordisk judaistik = Scandinavian Jewish studies, Dagfinn Rian, «Oskar Mendelsohn in memoriam. En jødisk humanist og hans verk», utgavenummer 1, DOI 10.30752/nj.69494, bind 14, utgitt 1993
- ^ a b c d Rian, Dagfinn (1993). «Oskar Mendelsohn in memoriam. En jødisk humanist og hans verk». Nordisk judaistik/Scandinavian Jewish Studies. 14 (1): 5–7. doi:10.30752/nj.69494.
- ^ «Dødsfall: Oskar Mendelsohn». Adresseavisen, 4. august 1993.
- ^ Bergfald, Ole (1967). Hellmuth Reinhard - soldat eller morder?. Oslo: Schibsted. s. 188.
- ^ «Laksovprisen: Tidligere prismottakere». Amalie Laksov (f. Sheer) Minnefond til vern om menneskerettighetene. Besøkt 7. april 2024.