I dagens verden er Norsk akkreditering et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker fra alle samfunnslag. Betydningen av Norsk akkreditering kan sees i dens innflytelse på samfunn, politikk, økonomi og kultur. Med den økende relevansen av Norsk akkreditering i livene våre, er det avgjørende å forstå dens innvirkning og implikasjonene den har på våre daglige liv. I denne artikkelen skal vi se nærmere på Norsk akkreditering og utforske dens mange fasetter, fra dens opprinnelse til dens utvikling over tid. I tillegg vil vi analysere hvordan Norsk akkreditering har markert et før og etter i ulike sider av samfunnet og hvordan det fortsetter å forme vår nåtid og fremtid.
Norsk akkreditering | |||
---|---|---|---|
NA | |||
Type | Forvaltningsorgan | ||
Virkeområde | Norge | ||
Etablert | 1. januar 2004 | ||
Org.nummer | 986028307 | ||
Direktør | Inger Cecilie Laake | ||
Hovedkontor | Lillestrøm | ||
Underlagt | Nærings- og fiskeridepartementet | ||
Tjenester | Akkreditering | ||
Ansatte | 24 (2013) | ||
Nettsted | www.akkreditert.no | ||
Norsk akkreditering (NA) er et forvaltningsorgan under Nærings- og fiskeridepartementet med nasjonalt ansvar for teknisk akkreditering. Akkreditering gjøres på laboratorier, sertifiseringsorgan verifiseringsorgan og inspeksjonsorgan. I tillegg er Norsk akkreditering ansvarlig for GLP-sertifisering i Norge og EMAS (miljøsertifisering).
Akkreditering er en frivillig ordning organisasjoner gjennomfører for å dokumentere sin kompetanse overfor kunder, myndighetskrav eller seg selv. Akkreditering har de senere år blitt brukt innen EU-systemet til kontroll av kompetanse og gjennomføringsevne i myndighetsutførelse. Eksempler på dette i Norge er NYTEK der det for oppdrettsanlegg kreves akkreditert inspeksjon og sertifisering.
Opprinnelig er akkreditering et verktøy for å fjerne tekniske handelshindre. Ideen er at et produkt produsert i henhold til en akkreditert ordning er godt nok i alle land som har underskrevet MLA om akkreditering.