I dagens artikkel ønsker vi å fordype oss i den fascinerende verdenen til Neshornfugler. Enten vi snakker om livet til en historisk person, et sosialt fenomen, et aktuelt tema eller et hvilket som helst annet tema som vekker leserens interesse, har denne artikkelen som mål å fordype seg i de mest relevante og opplysende aspektene. Gjennom de neste linjene vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Neshornfugler, fra opprinnelsen til implikasjonene den har i dagens samfunn. Dette er et bredt og variert emne, så det er viktig å ta hensyn til alle detaljer for å forstå viktigheten av Neshornfugler. Bli med oss på denne oppdagelsesreisen!
Neshornfugler | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Bucerotinae Rafinesque, 1815 | |||
Populærnavn | |||
neshornfugler | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Bucerotiformes | ||
Familie | Hornfuglfamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 60 | ||
Habitat: | tropisk og subtropisk | ||
Utbredelse: | Melanesia, Wallacea, Asia, Afrika | ||
Inndelt i | |||
Neshornfugler (Bucerotinae) er én av to underfamilier i hornfuglfamilien (Bucerotidae) og består av 60 arter fordelt i 15 slekter. Maskehornravner (Bucerotinae) er den andre underfamilien. Hornfuglfamilien sorteres i ordenen Bucerotiformes.
Gruppenavnet Bucerotinae følger av slektsnavnet Buceros og betyr med horn som en okse. Det stammer fra det greske uttrykket boukerōs (βουκερως), som består av forstavelsen bous (βους = okse) og endelsen kerōs (κερως = horn). Slektsnavnet er således opphav til både det vitenskapelige gruppenavnet, familienavnet Bucerotidae og ordensnavnet Bucerotiformes.
Neshornfugler har utviklet en unik hekkeatferd. Hunnen ankommer redet før eggleggingen tar til, og redet anlegges som regel i en hul trestamme. Hannen bringer byggemateriale, i kraft av leire og andre rester, som hunnen bruker til tette igjen åpningen med fra innsiden, inntil det bare er en tynn slisse som hannen kan mate henne gjennom. Matingen pågår inntil eggene er klekket og avkommet mer eller mindre ferdig utvokst. Først da bryter hunnen opp åpningen, slik at begge foreldrene kan fortsette matingen av ungene.
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Kemp (2016). Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008). Ikke alle arter har blitt navngitt på norsk.