Mineralogi
I dagens verden er Mineralogi en problemstilling som har fått stor aktualitet i samfunnet. I årevis har det vært gjenstand for debatt og diskusjon blant både eksperter og vanlige mennesker. Dens innflytelse har utvidet seg til flere aspekter av dagliglivet, og påvirker alt fra økonomi til politikk, inkludert kultur og teknologi. Det er et tema som vekker motstridende lidenskaper og meninger, og som har skapt stor offentlig interesse. I denne artikkelen vil vi grundig utforske Mineralogi og dens innvirkning på dagens samfunn, analysere årsaker, konsekvenser og mulige løsninger.
Mineralogi er læren om mineralene, som igjen er byggestener for bergartene. Mesteparten av jordskorpa består av de bergartsdannende mineralene kvarts, feltspat, kalkspat, dolomitt, glimmer, pyroksen og hornblende. I tillegg inneholder bergarter også aksessoriske mineraler som utgjør et par prosent. Noen mineraler finnes i sin rene form, eksempelvis kvarts og glimmer, men nesten alltid er de blandet sammen til bergarter hvor egenskapene må utledes gjennom mineralogisk analyse av de enkelt-mineraler bergarten består av. Mineralogisk analyse kan også brukes til å identifisere bergarter, eksempelvis ved Streckeisens klassifikasjonssystem.
Hardhet
Utdypende artikkel: Mohs skala
Mineralene kan enkelt klassifiseres ved sin hardhet:
Det er verdt å merke seg at denne skalaen ikke er lineær. Diamant er cirka 10 ganger sterkere enn Korund, mens Feltspat er cirka dobbelt så sterkt som Apatitt.
Mineralogien kan i tillegg klassifiseres etter ulike skjemaer for å beskrive bergartene. Disse metodene avhenger av hvilke typer av bergarter som vi analyserer: Sedimentære, metamorfe eller vulkanske.
Analysemetoder
Mineralogien til en bergart kan bestemmes i laboratorium ved hjelp av:
Eksterne lenker
- (en) Mineralogy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
