I denne artikkelen skal vi utforske den fascinerende historien til Malaysisk ringgit, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker gjennom årene. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Malaysisk ringgit spilt en avgjørende rolle i å forme vår måte å forstå verden på. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke i detalj de mest relevante aspektene ved Malaysisk ringgit, fra dens første manifestasjoner til de siste innovasjonene som har revolusjonert måten vi oppfatter det på. I tillegg vil vi oppdage hvordan Malaysisk ringgit har satt sitt preg på populærkulturen, og har påvirket alt fra kunst og mote til politikk og teknologi. Gjør deg klar til å fordype deg i det spennende universet til Malaysisk ringgit og oppdag alt dette fenomenet har å tilby oss.
Ringgit | |||
---|---|---|---|
Land | Malaysia | ||
Delt i | 100 sen | ||
Valutakode | MYR | ||
Innført | 1967, da som malaysisk dollar (M$) | ||
Kurs | 1.849 NOK = 1 MYR (Feb-14) |
Malaysisk ringgit, også kalt RM, er valutaen i Malaysia. 1 ringgit deles inn i 100 sen. Valutakoden er MYR.
Den er siden 1997 blitt bundet opp mot den amerikanske dollaren, og blir ofte kalt for malaysisk dollar.
12. juni 1967 erstattet malaysiske dollar Malaya og Britisk Borneo-dollar. De malaysiske dollarene ble utstedt av den nye sentralbanken, Bank Negara Malaysia.
Frem til 1973 var den malaysiske dollaren like mye verdt som den bruneiske og den singaporske dollaren, og valutaautoritetene i både Brunei og Singapore jobbet for å beholde likheten mellom sine to valutaer.
Bruken av dollartegn «$» (eller M$) ble erstattet av RM (Ringgit Malaysia) på nittitallet, men internasjonalt er det ISO koden MYR som blir mest brukt.
Nå er det bare sen som malaysiske mynter pålyder. Da den første serien med ringgitmynter ble laget (da kalt malaysiske dollar), ble det produsert mynter med innskriften $1 (en ringgit). Dette ble ivaretatt i den andre serien også, da i legeringen kobber-sink-tinn, men det ble altså laget to forskjellige typer, og det ble vanskelig å finne en standard. Derfor ble det vedtatt at det skulle bli laget sedler med pålydende verdi 1RM på, og at 1$ og 1RM myntene skulle bli verdiløse.
Første serie | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Verdi | Diameter | Komposisjon | Rand | Fremsiden | Baksiden | Først preget | Først brukt |
1 sen | 18 mm | Bronse | Parlamentsbygningen og en trettentagget stjerne med en halvmåne rundt | Landets navn, verdi, år | 1967 | 12. juni 1967 | |
1 sen | Kobberkledt stål | 1973 | ? | ||||
5 sen | 16 mm | Kobbernikkel | Parlamentsbygningen og en trettentagget stjerne med en halvmåne rundt | Landets navn, verdi, år | 1967 | 12. juni 1967 | |
10 sen | 19 mm | ||||||
20 sen | 23 mm | ||||||
50 sen | 28 mm | ||||||
50 sen | Innskrift: | 1971 | ? | ||||
$1 | 33 mm | Innskrift: «BANK NEGARA MALAYSIA» | Parlamentsbygningen og en fjortentagget stjerne med en halvmåne rundt | 1971 | 1. mai 1971 |
Andre serie | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
Verdi | Diameter | Komposisjon | Rand | Preg | Reverse | Først brukt |
1 sen | 18 mm | Bronse belagt stål | Rebana ubi (en tradisjonell tromme) | Bank tittel, verdi, år | 1989 | 4. september 1989 |
5 sen | 16 mm | Kobbernikkel | Gasing | Bank tittel, verdi, år | 1989 | 4. september 1989 |
10 sen | 19 mm | Congkak | ||||
20 sen | 23 mm | Sirih og kapur eske | ||||
50 sen | 28 mm | Wau | ||||
$1 | 24 mm | Kobber-sink-tinn | Keris med Sonket i bakgrunnen | Bank tittel, «$1», år | 1989 | 4. september 1989 |
$1 | Bank tittel, «1 ringgit», år | 1993 |