I dagens verden er Magnus av Øsel et tema som har fått stor aktualitet og fortsetter å skape interesse på ulike områder. Enten det er innen helse, teknologi, kultur eller politikk, har Magnus av Øsel blitt et diskusjons- og analysepunkt for eksperter og ikke-eksperter. Viktigheten av å forstå og fordype seg i dette emnet ligger i dets innvirkning på våre daglige liv, så vel som dets evne til å påvirke historiens gang. Derfor er det viktig å utforske de forskjellige fasettene og dimensjonene til Magnus av Øsel for å forstå omfanget og betydningen i den nåværende konteksten. I denne artikkelen skal vi fordype oss i de mest relevante sidene ved Magnus av Øsel, for å belyse dens betydning og betydning i dagens samfunn.
Magnus av Øsel | |||
---|---|---|---|
Født | 26. aug. 1540 Christiansborg | ||
Død | 28. mars 1583 (42 år) Pilten | ||
Embete | Fyrstbiskop | ||
Ektefelle | Marie av Staritsa (1573–) | ||
Far | Christian III av Danmark og Norge | ||
Mor | Dorothea av Sachsen-Lauenburg | ||
Søsken | Dorothea av Danmark Anna av Sachsen Frederik II Hans den yngre av Sønderborg | ||
Barn | Maria av Oldenborg Eudoxia av Oldenborg | ||
Nasjonalitet | Danmark | ||
Gravlagt | Pilten Roskilde domkirke | ||
Våpenskjold | |||
Prins Magnus eller Magnus av Øsel (født 26. august 1540 på Københavns slott, død 18. mars 1583 i Pilten), prins av Danmark-Norge, hertug av Holsten, fyrstbiskop av Øsel-Wiek, konge av Livland, nest eldste sønn av kong Christian III og dronning Dorothea av Sachsen-Lauenburg.
Det vites ikke så mye annet om Magnus' barndom, enn at han to år gammel ble alvorlig syk og mistet synet på det ene øye. Hans lærere var hoffpredikantene Poul Noviomagus og Hans Bachmeister. 17 år gammel reiste Magnus og broren Frederik sammen med storesøster hertuginne Anna til Tyskland, hvor prinsene, som skikk var, skulle utdannes ved et fremmed hoff. Her kastet han seg ut i det muntre liv, og stiftet gjeld når hans egne midler ikke strakk til. I 1559 vendte han tilbake til Danmark, for å delta i broren Frederiks kroning.
I 1560 kjøpte kong Frederik II av Danmark-Norge Øsel-Wiek bispedømme, fra den siste fyrstbiskop Johan von Munchhausen, og underla seg dermed Arensborg slott. Besittelsene ble gitt som apanasje til Magnus – som ellers bar tittelen hertug av Holsten – mot at han avsto sine rettigheter i hertugdømmene. Danmark overdro Wiek til Polen mot livlandske besittelser på Øsel.
Forholdene i Livland var rotete. Området var delt i:
Den tyske ordensstaten var i oppløsning og under press fra svensk og russisk side. Det var derfor en usikker fremtid som ventet Magnus. I starten virket han som en samlende skikkelse i området, og fikk blant annet støtte av ordensmesteren Kettlers tilhengere. Snart var han herre over stiftene Øsel, Reval og Kurland. Men så i 1561 gikk Ordensstaten helt i oppløsning, russere og svensker veltet inn, og Magnus forvaltningsområde ble innskrenket til Øsel. I praksis ble han satt under administrasjon av sin bror kongen.
Enkedronning Dorothea forsøkte å endre Magnus' uansvarlige og utsvevende livsførsel ved å arrangere ekteskap for ham. Kandidatene var blant andre en av Gustav Vasas døtre samt Anna og Katarina Jagellonica – søstre til den polske konge. Han giftet seg dog først etter morens død – i 1573 i Novgorod med den russiske tsars niese, prinsesse Marie Vladimirovna av Staritsa. Med ekteskapet håpet han på støtte og militær hjelp fra Ivan IV av Russland, som i 1573 kronet ham i Moskva til konge av Livland.
Magnus ble til sist tvunget til å flykte til Polen, hvor han i 1578 ga avkall på de få besittelser han hadde igjen. Deretter levde han som den polske kongens lensmann i Pilten i Kurland – hvor hans datter Eudoxia ble døpt i 1561 – til sin død den 18. mars 1583, kun 43 år gammel. Enken Marie dro deretter tilbake til Russland hvor hun gikk i kloster sammen med datteren. Magnus lik ble begravet i slottskirken i Pilten. 79 år senere ble det returnert til Danmark, og gjenbegravet i Roskilde domkirke.
Ved freden i Brømsebro i 1645 ble Øsel svensk.