Ludwig Thuille

I våre dager har Ludwig Thuille blitt et tema med stor relevans i samfunnet vårt. Med fremskritt innen teknologi og globalisering har Ludwig Thuille påvirket menneskers liv betydelig, både personlig og profesjonelt. Siden fremveksten har Ludwig Thuille skapt omfattende debatt og har vært gjenstand for en rekke studier og forskning. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj alle aspekter knyttet til Ludwig Thuille, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag. Vi vil analysere hvordan Ludwig Thuille har formet vår atferd, våre interaksjoner og vårt miljø, og reflektere over utfordringene og mulighetene det gir.

Ludwig Thuille
Født30. nov. 1861Rediger på Wikidata
Bolzano
Død5. feb. 1907Rediger på Wikidata (45 år)
München
BeskjeftigelseKomponist, musikkforsker, musikkpedagog, musikkteoretiker, professor Rediger på Wikidata
Utdannet vedHochschule für Musik und Theater München
NasjonalitetØsterrike
GravlagtWaldfriedhof München

Ludwig Wilhelm Andreas Maria Thuille (født 30. november 1861 i Bozen i Tyrol, død 5. februar 1907 i München) var en tysk komponist og musikkpedagog. Han ble regnet som en ledende operakomponist av Münchenskolen, mest kjente representant for den var Richard Strauss.

Biografi

Thuille mistet sine foreldre som barn og flyttet til Østerrike hvor han vokste opp hos en onkel. Han studerte i Innsbruck, hvor han i 1877 møtte den unge Richard Strauss, som ble en venn for livet. Siden kom han til München, hvor han studerte orgel og komposisjon med Josef Rheinberger på Akademie der Tonkunst, og han etterfulgte Rheinberger som lærer der da denne døde i 1901. Blant hans elever var Hermann Abendroth, Ernest Bloch, Ernst Boehe, Richard Wetz, Rudi Stephan, Walter Braunfels og Henry Kimball Hadley.

Komponist

Ludwig Thuille var en produktiv komponist som særlig komponerte kammermusikk. Han komponerte også sju operaer, Theuerdank fikk en førstepremie i en operakonkurranse i 1897, og Lobetanz var en stor suksess på operaen i Karlsruhe i 1898. Han blir vurdert som en konservativ romantisk komponist. Boka Harmonilehre, skrevet med Rudolf Louis og utgitt etter Thuilles død, kom i flere opplag og hadde stor innflytelse.

Verker i utvalg

Verker for scene

  • Theuerdank, Opera (Libretto: Alexander Ritter; UA München 1897)
  • Lobetanz, Opera (Libretto: Otto Julius Bierbaum; UA Karlsruhe 1898)
  • Gugeline op. 18, Opera (Libretto: O. J. Bierbaum; UA Bremen 1901)
  • Die Tanzhexe, Danse-melodrama (Libretto: O. J. Bierbaum; 1900, UA Stuttgart 1909)
  • Der Heiligenschein, Opera (Libretto: Elas Laura von Wolzogen; 1905, ufullendt, UA München 1910 i en instrumentalutgave av Walter Courvoisier)
  • Allegorisches Festspiel, Scenemusikk (Tekst: Joseph von Schmaedel; UA München 1906)
  • Epilog, Scenemusikk (Tekst: Richard Voß; UA Weimar 1907)

Vokalmusikk

  • Fridolin, Kantate for soli, mannskor og orkester (etter Friedrich Schiller, 1893)
  • 12 Männerchöre
  • tallrike Lieder for sang og klaver

Orkestermusikk

  • Frühlingsouvertüre (1880)
  • Klavierkonzert D-Dur (1882)
  • Symphonie F-Dur (1886)
  • Romantische Ouvertüre op. 16 (1896)

Kammermusikk

  • Streichquartett Nr. 1 A-Dur (1878)
  • Violinsonate Nr. 1 d-Moll op. 1 (1880)
  • Orgelsonate a-Moll op. 2 (1880)
  • Klavierquintett Nr. 1 g-Moll (1880)
  • Streichquartett Nr. 2 G-Dur (1881, unvollendet)
  • Trio für Klavier, Violine und Viola Es-Dur (1885)
  • Sextett für Klavier, Flöte, Oboe, Klarinette, Horn und Fagott F-Dur op. 6 (1888)
  • Klavierquintett Nr. 2 Es-Dur op. 22 (1901)
  • Violoncellosonate d-Moll op. 22 (1902)
  • Violinsonate Nr. 2 e-Moll op. 30 (1904)

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id thuille-ludwig
  4. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 3112998, besøkt 9. oktober 2017

Litteratur

  • Ludwig Thuille, utgitt av Hans Schneider, Tutzing 1993 (= Komponisten in Bayern 16).
  • Richard Strauss – Ludwig Thuille. Ein Briefwechsel, utgitt av Franz Trenner, Tutzing 1980 (= Veröffentlichungen der Richard-Strauss-Gesellschaft 4).

Eksterne lenker