Ludvig Hope

I dagens verden har Ludvig Hope blitt et tema med stor relevans og interesse. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Ludvig Hope fått økende betydning på ulike områder av samfunnet. Fra det personlige til det profesjonelle nivået har Ludvig Hope påvirket måten folk samhandler og forholder seg på på forskjellige måter. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Ludvig Hope og dens innflytelse på hverdagen vår, og analysere dens relevans i ulike aspekter, fra underholdning til helse og utdanning.

Ludvig Hope
Født17. jan. 1871Rediger på Wikidata
Masfjorden kommune
Død26. okt. 1954Rediger på Wikidata (83 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkribent, predikant Rediger på Wikidata
Embete
BarnSverre Hope
NasjonalitetNorge

Ludvig Hope (født 17. januar 1871 i Masfjorden i Hordaland, død 26. oktober 1954) var en norsk predikant og kristenleder. Han regnes som en av det 20. århundres sentrale norske kirkeprofiler som fremstående representant for lavkirkelig lekmannskristendom.

Hope ble i ung alder omvendt til kristen tro og begynte som 19-åring som reisepredikant for det som da het Det norsk-lutherske Kinamissionsforbund, som senere ble til Norsk Luthersk Misjonssamband. Han var generalsekretær i samme organisasjon mellom 1931 og 1936.

Hope hørte til den kirkekritiske delen av lekmannsbevegelsen, og er kjent for sitt foredrag i 1906 der han krevde at lekmenn fikk rett til å feire nattverdens sakrament utenfor kirkehuset.

Ludvig Hope gav ut en rekke bøker, som andaktsboken Mot Maalet (1924), reiseskildringen Rundt Jorda (1938) og boka Det gjorde Gud (1940).

Under 2. verdenskrig ble det på grunn av den tyske okkupasjonen av Norge inngått nye midlertidige allianser innen kristen-Norge. Hope og professor Ole Hallesby, som hørte til den konservative delen, samarbeidet med den liberale fløyen, og ble en del av den nasjonale motstandskampen. De to samarbeidet tett med biskop Eivind Berggrav og utgjorde ledelsen av det som ble kalt Den midlertidige kirkeledelse.

Hope og Hallesby ble arrestert av tyskerne fordi de skev et brev til Vidkun Quisling som kritiserte loven "Alminnelig nasjonal arbeidsinnsats". De ble dømt til å sendes til Tyskland, men de kom ikke lengre enn til Grini fangeleir. Hope satt på Grini fra 13. mai 1943 til 30. august 1944.

Litteratur

Eksterne lenker

Forgjenger:
 Johannes Brandtzæg 
Det norsk-lutherske Kinamissionsforbunds generalsekretær
Etterfølger:
 Tormod Vågen