Lucy Smith
I dagens verden er Lucy Smith et tema som har fått stor aktualitet på ulike områder. Fra det personlige til det profesjonelle nivået har Lucy Smith fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Dens innvirkning har blitt følt i samfunn, kultur, politikk og teknologi, og har skapt omfattende debatt og diskusjon. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Lucy Smith og dens innflytelse på livene våre. Fra dens opprinnelse til den nåværende utviklingen, inkludert dens implikasjoner og konsekvenser, vil vi dykke ned i en detaljert analyse av Lucy Smith for å forstå dens betydning og rolle i den moderne verden.
| Lucy Smith | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. okt. 1934 Oslo | ||
| Død | 27. aug. 2013 (78 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Professor, foreleser, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Cand.jur. dr.juris (1981) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo (akademisk grad: Juris Doctor) | ||
| Ektefelle | Carsten Smith (1958–) | ||
| Barn | Merete Smith | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | FNs komite for barns rettigheter (2003–) Det Norske Videnskaps-Akademi (1990–) FNs kvinnekonvensjon (1983–1986) European University Association | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden (1995–) Kommandør av første klasse av Nordstjerneordenen Æresdoktor ved Uppsala universitet (2007) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
| Fagfelt | Kvinnerett, Barnerett | ||
Lucy Caroline Smith (født Dahl; 12. oktober 1934 i Oslo, død 27. august 2013 i Oslo) var en norsk jurist, professor og rektor ved Universitetet i Oslo.
Karriere
Lucy Smith gikk på Slemdal skole og så på Oslo katedralskole og var eneste kvinne på sitt kull da hun begynte å studere jus på Universitetet i Oslo. Hun var første kvinne i Norge som tok juridisk doktorgrad (1981). Hun ble den første kvinnelige jusprofessor i Norge i 1987, og i 1993 ble hun Universitetet i Oslos første kvinnelige rektor, en stilling hun holdt til 1998.
I begynnelsen av 1970-årene bidro Smith til å etablere kvinnerett som eget fagområde, og hun var en av pionerene i faget barnerett[trenger referanse]. Hun publiserte boken Foreldremyndighet og barnerett (1980). I 2003 ble hun medlem av FNs barnekomité som overvåker barnekonvensjonen.
Fra og med slutten av 1970-årene ble hun kjent i næringslivet gjennom flere styreverv i norsk kultur- og næringsliv. De fleste av disse holdt hun som første kvinne.[trenger referanse]
Smith ledet utvalget som utformet Børsloven (1985), og hun har publisert vitenskapelige arbeider innen børs- og verdipapirrett, deriblant Kampen på aksjemarkedet: en rettslig studie av selskapsovertak og forsvarstiltak (1988).
Hun deltok på Bilderberg-konferansen i 1989.
Privatliv
Smith var gift med Carsten Smith, tidligere høyesterettsjustitiarius. Smith døde 27. august 2013, etter lengre tids sykdom.
Æresbevisninger
Lucy Smith var æresdoktor ved Uppsala universitet og Københavns Universitet. I 1990 ble hun innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. I 1995 ble hun hedret med kommandør av St. Olavs Orden og i 2001 med kommandør av 1. klasse av den svenske Nordstjerneordenen for sin innsats innenfor nordisk og norsk-svensk universitetssamarbeid. I 2003 fikk hun UNICEFS ærespris.[trenger referanse]
Universitetet i Oslos administrasjonsbygg på Blindern er oppkalt etter henne.
Annet
Hun ble kjent for det store publikum på 1980-tallet som overdommer i NRKs spørrelek Kvitt eller dobbelt og videre på 1990-tallet gjennom ukebladene.[trenger referanse]
Verker (utvalg)
- Kvinnerett – mål og midler (1975)
- Foreldremyndighet og barnerett (doktoravhandling 1980)
- Barn og foreldre (sammen med Peter Lødrup, 1981. 7. rev. utg. 2006)
- Norsk rett og folkeretten (sammen med Carsten Smith, 1982)
- Domstolenes adgang til å sette til side kontraktsvilkår etter prislovens § 18 (i TfR nr. 4/1982, s. 755–775)
- Om misbruk av interne opplysninger ved aksjeomsetning – såkalt "insider trading" (i TfR nr. 2–3/1983, s. 145–162)
- Kampen om aksjemarkedet (1988)
- Fondsmegleres egenhandel (i Festskrift til Sjur Brækhus, 1988)
- Barn, foreldre og menneskerettigheter (i Jussens Venner, 1991)
- Parents and Children (sammen med Peter Lødrup, 1991)
- Kjøps-, avtale- og pengekravsrett (sammen med G. Woxholt, 1993)
- Den første kjærligheten – universitetet den gang og nå (i Festskrift til Carsten Smith, 2002)
- Retten til å vite (i Hyldestskrift til Jørgen Nørgaard, København 2003)
Referanser
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
- ^ www.nrk.no, besøkt 5. november 2019
- ^ www.uniforum.uio.no, besøkt 5. november 2019
- ^ Freebase-data fra Google
- ^ www.uu.se, besøkt 27. august 2017
- ^ a b Lucy Smith, nbl.snl.no, besøkt 27. august 2013
- ^ a b «Nekrolog». Aftenposten. 2. september 2013. s. 18.
- ^ «Her er OL-dommerne». Dagbladet.no (norsk). 23. mars 2007. Besøkt 2. mars 2018.
- ^ «Lucy Smith er død», abc nyheter, 27. august 2013: «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. august 2013. Besøkt 27. august 2013.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. mars 2012. Besøkt 28. august 2013.
- ^ http://www.ub.uio.no/om/tall-og-fakta/ub-200-aar/personer/smith.html
- ^ http://publicintelligence.net/1989-bilderberg-meeting-participant-list/
- ^ NRK. «Lucy Smith er død». NRK. Besøkt 2. mars 2018.
- ^ «Lucy Smith er død», Uniforum, 27. august 2013: http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/08/lucy-smith-er-dod.html
- ^ «Juridiska fakultetens hedersdoktorer / 2007» (svensk). Uppsala universitet. Besøkt 27. august 2017.
- ^ «Svensk heder til Carsten og Lucy Smith», Aftenposten, 19. juni 2001, s. 10.
Eksterne lenker