I denne artikkelen skal vi utforske Liturgi og dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Vi vil fordype oss i ulike perspektiver og analyser for bedre å forstå dens innflytelse på samfunn, økonomi, politikk og kultur. Liturgi har vært gjenstand for studier og debatt gjennom historien, og dens relevans er fortsatt grunnleggende i dag. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å undersøke hvordan Liturgi har formet og fortsetter å forme vår verden, og hvordan vi kan forstå og adressere dens utfordringer og muligheter i fremtiden.
Liturgi, fra gresk leitourgia (λειτουργία), «offentlig arbeid», er den i vestlige språk vanligste betegnelse for gudstjeneste og religiøse seremonier.
Ordet er en kombinasjon av leitos (offentlig) og ergo (å gjøre). Den tidligste bruken av ordet var i forbindelse med en særskatt som ble pålagt de rikeste borgerne i Athen, og som måtte finansiere et prosjekt til beste for hele byen.
I Septuaginta har ordet fått dagens betydning, rituelle religiøse handlinger, både i jødisk og kristen kontekst. Den eldre betydningen falt bort i senantikken eller tidlig middelalder.
Liturgi brukes også for å betegne spesielle former for religiøse handlinger, for eksempel «ortodoks liturgi» som betegnelse på ritualene i Den ortodokse kirke.
Forskrifter for liturgien i Den norske kirke finnes i Gudstjenestebok for Den norske kirke.