Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Leclerc, som er av ytterste viktighet og relevans i dag. Leclerc har vært gjenstand for debatt og analyse på forskjellige områder, siden dens påvirkning påvirker ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom historien har Leclerc vært en kilde til interesse for forskere, spesialister og entusiaster, som har dedikert tid og krefter på å forstå dens betydning og omfang. I denne forstand tar denne artikkelen som mål å utforske de mange fasettene og dimensjonene som omgir Leclerc, og tilbyr en bred og balansert visjon som lar leseren fordype seg i kompleksiteten og relevansen i dag.
Leclerc | |||
---|---|---|---|
Produsent | Nexter Systems | ||
Produsert | 862 | ||
Mannskap | 3 | ||
Forgjenger(e) | AMX-30 | ||
Tekniske data | |||
Lengde | 6 880 | ||
Bredde | 3 710 | ||
Høyde | 2 460 | ||
Toppfart | 75 km/t | ||
Motor | Vannkjølt V8 diesel | ||
Motoreffekt | 1 100 kW 1 500 hk | ||
Drivverk | Belter | ||
Hjuloppheng | Hydropneumatisk | ||
Bakkeklaring | 500 mm | ||
Vekt | 53 000 kg | ||
Maks grøftbredde | 3 000 mm | ||
Maks vadedybde | 1 000 mm | ||
Vertikalt hinder | 1 250 mm | ||
Klatrehelling | 60 % | ||
Sidehelling | 30 % | ||
Rekkevidde | 550 km | ||
Annet | |||
Hovedbestykning | 120 mm glattløpet kanon | ||
Annen bestykning | 1×7,62 mm MG, 1×12,7 mm MG | ||
Pansring | Gradert | ||
Leclerc er en fransk stridsvogn fra Giat. Den er oppkalt etter den franske generalen Philippe de Hauteclocque «Leclerc», som ledet den 2. pansrede frie franske divisjonen under andre verdenskrig. Den kom i produksjon i 1990 og de første ble satt inn i tjeneste i 1992. Den er designet for å erstatte AMX 30.
Leclerc bruker, i likhet med den amerikanske M1 Abrams og den tyske Leopard 2, en 120 mm glattboret kanon. Leclerc er unik blant vestlige stridsvogner, i at den har et helautomatisk ladesystem som har gjort at man kan fjerne laderen fra mannskapet.
Atelier de Construction d'Issy-les-Moulinaux tok fram prototyper til programmet Engin Principal de Combat (EPC) i 1985. Fem prototyper ble bygget; én til testing av komponenter, tre til testing av kjøreegenskaper og én for å teste våpensystemene.
30. januar 1986 fikk programmet navnet Leclerc. Selve spesifikasjonen av prosjektet ble klar midt i 1986, og fram til sent i 1989 ble det bygget seks komplette prototyper. Den første visningen av vogna var på Eurosatory i 1990.
Den første produksjonsvogna ble ferdigstilt av Giat i desember 1991 og overlevert til den franske hæren 14. januar 1992. Til sammen seks av Giats produksjonsanlegg deltok i produksjonen: Toulouse, Saint-Chamond, Tulle, Bourges, Tarbes og Roanne. Tårnet ble bygget og integrert hos Tarbes, mens chassiset ble bygget hos Roanne og integrert med tårnet der. Den ferdige vogna ble så testet og levert.
År | Antall |
---|---|
1992 | 4 |
1993 | 13 |
1994 | 34 |
1995 | 38 |
1996 | 45 |
1997 | 44 |
1998 | 44 |
Leclerc er i tjeneste med Frankrike og De forente arabiske emirater.
Vognføreren sitter framme i tårnet på venstre side. Vognkommandøren sitter på venstre side av tårnet og skytteren på høyre side.
Kanonen er en 120 mm med automatlader. Den kan eleveres fra -8° til +15°. En 12,7 mm mitraljøse er montert koaksialt med hovedskytset, og en fjernstyrt 7,62 mm mitraljøse er montert på tårntaket.
Motoren er en UNI-DIESEL 1500 V8X 8-sylindret dieselmotor som yter 1 500 hk. Den er montert bak i skroget. 1 300 liter diesel bringes med i vogna. Ekstra eksterne tanker kan monteres bak på skroget for å øke rekkevidden.