Landsteiners regel

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Landsteiners regel og alle implikasjonene den har på livene våre. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på det moderne samfunnet, vil vi analysere i detalj alle relevante aspekter knyttet til Landsteiners regel. Vi vil oppdage hvordan Landsteiners regel har utviklet seg over tid og hva dens relevans er i dagens verden. I tillegg vil vi utforske de mange perspektivene som eksisterer rundt Landsteiners regel, samt kontroversene og debattene det reiser. Gjennom denne artikkelen håper vi å gi et omfattende og berikende syn på Landsteiners regel, slik at leserne våre bedre kan forstå dette fenomenet og dets implikasjoner.

Landsteiners regel sier at et menneske har alltid antistoffer mot den blodgruppesubstans i AB0-systemet som det mangler.

Dette innebærer at en person som har antistoffer mot A-antigen, men ikke antistoffer mot B-antigen, har B-antigen, men ikke A-antigen (Blodgruppe B) og vice versa. En person som mangler antigen (blodgruppe 0) har både A- och B-antistoffer. Den som har blodgruppe AB og dermed både A- og B-antigen har ingen antistoffer.

Regelen er oppkalt etter den østerrikske Karl Landsteiner (1968-1943), som oppdaget AB0-systemet i 1900/1901.

Litteratur

  • Wiley's Online Library, ISBI Science Series (2008) E. Smart & B. Armstrong: Blood group systems, 3:68-92, her s. 70, lest 4. september 2020.