Landås
I dagens verden har Landås blitt et tema med stor interesse og relevans på ulike områder. Både på et personlig og faglig nivå har Landås fanget oppmerksomheten til eksperter og entusiaster, og generert betydelige debatter, forskning og fremskritt. Med sin påtagelige innflytelse på det moderne samfunnet har Landås markert et før og etter i måten vi nærmer oss ulike aspekter av dagliglivet på. I denne artikkelen vil vi grundig utforske implikasjonene og konsekvensene av Landås, og analysere dens innvirkning på verden i dag og mulige fremtidsutsikter.
Landås er et boligområde i Årstad bydel i Bergen kommune, som strekker seg fra Haukeland sykehus i nord til Nattland i sør, mellom Fridalen og Slettebakken i vest og byfjellet Ulriken i øst. Landås hørte til gamle Årstad kommune som ble innlemmet i Bergen i 1915.
Landåstorget, Landås kirke, Landås skole, Landåshallen og flere sykehjem ligger i området, som for det meste består av tett boligbebyggelse og utgjør Landås sogn under Bergen domprosti i Den norske kirke. Nattlandsveien er hovedveien som strekker seg gjennom hele området fra nord til sør, og danner grensen mot Fridalen og Slettebakken i vest. Landås dekkes av lokalavisen Årstadposten. Bergen lærerhøgskole flyttet høsten 2014 fra Landås til Kronstad, mens Den internasjonale skolen i Bergen flyttet inn i den tidligere lærerskolen, og i 2019 videre til Sandsli.
Landås kjennetegnes av de mange «stjernehusene» tegnet av Målfrid og Jo Svenningsson i 1952, basert på en type bolighus som hadde vunnet utbredelse i svenske drabantbyer på 1940-tallet. Slike stjernehus skulle også bygges på Paddemyren, men bare sporveisanlegget ble bygd som planlagt. I stedet for stjernehus kom det en 13 etasjers høyblokk (Mannsverk 4) og ti lavblokker på 4 etasjer rundt et grøntareal.
Landås hadde 6 409 innbyggere 1. januar 2014 og et areal på 1,37 km², fordelt på grunnkretsene Ravneberget, Sollien, Lægdene, Vognstølen, Landås, Landåslien, Meiseveien, Landåstorget, Rugdeveien, Strimmelen, Øvre Kolstien, Kolstølen og Kolstien.
Lægdene ble i bystyrets møte 29. juni 1929 vedtatt skrevet med e, «Legdene». I møte 11. april 1951 omgjorde formannskapet dette, slik at Lægdene igjen skrives med æ.
Kulturminner
- Kanonhaugen 39 – Landås hovedgård, fredet
- Vilhelm Bjerknes’ vei 102 – Slettebakken hovedgård, fredet
- Idrettsveien 16 – våningshus på Fridalen gård
Landås bydel
Landås er også navnet på en tidligere bydel i Bergen, avgrenset av Ibsensgate/Bjørnsons gate i nord, Inndalsveien/Storetveitvegen i vest, Fantoftvegen i sør, og Nattlandsfjellet og Landåsfjellet i øst. Størstedelen av området lå tidligere i Årstad herred, men ble innlemmet i Bergen kommune i 1915. Området mellom Wergeland og Fantoft lå tidligere i Fana kommune, og ble innlemmet i Bergen i forbindelse med kommunesammenslåingen i 1972. Begrepet Landås benyttes fortsatt om store deler av dette området. Landås bydel ble i 2000 slått sammen med nordlige deler av tidligere Løvstakken bydel (områdene Minde, Solheim, Gyldenpris og resterende deler av Fridalen og Kronstad), og fikk navnet Årstad bydel.
Referanser
- ^ «Vil lokke internasjonal arbeidskraft med skoleplasser». www.bt.no. 14. oktober 2014. Besøkt 2. mai 2024.
- ^ birgitpihl (15. oktober 2018). «Stjernehus». Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Vestland (norsk nynorsk). Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Bergen kommune - Landås bydel - Verneverdige bygg og bygningsmiljøer». Bergen kommune - Landås bydel - Verneverdige bygg og bygningsmiljøer (norsk). Besøkt 2. mai 2024.
- ^ Mappe 1186/1951, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
- ^ «Bergen kommune - Landås bydel - Verneverdige bygg og bygningsmiljøer». Bergen kommune - Landås bydel - Verneverdige bygg og bygningsmiljøer (norsk). Besøkt 2. mai 2024.
- ^ «Bergen kommune - Landås bydel - Verneverdige bygg og bygningsmiljøer». Bergen kommune - Landås bydel - Verneverdige bygg og bygningsmiljøer (norsk). Besøkt 2. mai 2024.