I denne artikkelen skal vi se nærmere på Kongen i statsråd, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på dagliglivet, har Kongen i statsråd vært i fokus for en rekke debatter og diskusjoner. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Kongen i statsråd, samt dens mulige implikasjoner for fremtiden. Gjennom detaljert og omfattende analyse håper vi å gi et helhetlig syn på Kongen i statsråd og dets relevans i samtiden.
Kongen i statsråd er den formelle betegnelsen når en konge møter sitt statsråd (regjeringen) for å treffe beslutninger. I monarkier med herskende dronning brukes betegnelsen Dronningen i statsråd.
I Norge refererer «Kongen i statsråd» til det formelle møtet hvor regjeringen under ledelse av kongen er samlet på Slottet, normalt hver fredag klokken 11. Dersom kongen er syk eller på reise i utlandet, er det Kronprinsen som leder statsrådsmøtet i henhold til Grunnloven § 41. I lovgivningen, herunder i Grunnloven, brukes betegnelsen «Kongen i statsråd» (ofte forkortet til Kongen) også om Kongen som det statsrettslige organ som leder den utøvende makt.
En beslutning som er fattet i Statsrådet under kongens ledelse er en kongelig resolusjon.
Tidligere ble beslutninger som ble fattet når kronprinsen ledet statsråd, jf. Grunnloven § 41, kalt kronprinsregentens resolusjon. Når verken kongen eller kronprinsen leder statsrådet, blir de resolusjoner som fattes, kalt regjeringens res./resolusjon (nynorsk: Regjeringa sin resolusjon).[trenger referanse]
Under koronaviruspandemien ble det besluttet å holde statsråd via telefon/videooverføring. I tillegg måtte hoffet gjøre endringer i statsrådssalen for å sikre smittevernet. Kongen ledet også statsråd på telefon fra Kongsseteren mens han var i karantene etter en utenlandsreise.
Kongen i statsråd (King-in-Council) (Dronningen i statsråd når riket regjeres av en kvinnelig monark) er den konstitusjonelle betegnelsen på utøvelsen av den utøvende makt på øverste nivå i Storbritannia og de øvrige samvelderikene.[trenger referanse] Beskrivelsen betegner at monarken handler etter råd og med samtykke fra sitt kongelige råd (privy council) i Storbritannia og Canada eller statsrådet (executive council) i andre samvelderiker og i de canadiske provinsene.[trenger referanse] I andre samvelderiker enn Storbritannia og noen av de britiske besittelsene er monarkens myndighet delegert til en generalguvernør, viseguvernør eller guvernør, slik at den statsrettslige betegnelsen blir Generalguvernøren i statsråd, Viseguvernøren i statsråd eller Guvernøren i statsråd.[trenger referanse]
Etter britisk praksis gir Kongen i statsråd den endelige, formelle avslutningen av avgjørelser som Kabinettet allerede har tatt, ved kongelig resolusjon. Etter britisk rettsorden kan domstolene etterprøve avgjørelser som tas.
Utdypende artikkel: Kunglig Majestät
I Sverige fra 1975 har kongen ikke politisk makt, leder ikke regjeringsmøter, og har ingen myndighet i forbindelse med statsministerskifter. Den svenske regenten leder imidlertid møter i Utrikesnämnden.